Nina Cappelen har bakgrunn som sosionom og journalist med vidareutdanning innan leiing, og har jobba både i offentleg og privat verksemd, innan reiseliv (cruise), helsevesen, sosialt arbeid, journalistikk, blogging, rettleiing og som forfattar og kommunikasjonsansvarleg – berre for å nemne nokre felt der ho har utmerka seg gjennom fleire år. No jobbar ho som frilansar med kommunikasjon og PR innanfor teknologi og landbruk. Ho skildrar seg sjølv som ein samfunnsengasjert og politisk interessant person. Som ho sjølv skriv:
«Da corona-viruset traff verden merket jeg intuitivt at noe var galt. Så jeg begynte å gjøre research, og følte etterhvert at jeg ble nødt til å engasjere meg for min sønns fremtid. Jeg hadde fulgt Geir Ugland Jacobsen en stund via sosiale medier, og likte det han stod for. Da jeg leste partiprogrammet til Norgesdemokratene var jeg ikke i tvil om hvilket parti som var riktig for meg.»
Dette er grunnen til at Nina Cappelen no stiller til val for Noregsdemokratane i Tønsberg. Ho har sjølv jobba ti år i forvaltninga, og meiner sjølv det er ein klar fordel som politikar å kjenne systemet frå innsida. I motsetnad til dei fleste politikarane på Stortinget, har Cappelen reell yrkeserfaring – ho er so langt frå ein politisk broiler som det er mogleg å kome.
På spørsmål om korleis hennar personlege erfaringar og opplevingar påverka hennar politiske tenking og engasjement, svarer ho følgjande:
«Jeg har alltid likt å hjelpe folk som har det vanskelig, men havnet selv i min verste livskrise da jeg ble utbrent som følge av mye stress over mange år. Som tidligere sosialarbeider kjenner jeg systemet godt, og det er dessverre mange hull i sikkerhetsnettet […]. Jeg er lei av at politikere alltid skylder på individet når det er systemet som er problemet.»
Fordi Cappelen reknar seg sjølv som veldig resultatorientert, vil hennar hovudfokus vere på å oppfylle partiprogrammet til Noregsdemokratane:
«Folket må vite at jeg er pålitelig og gjennomfører det jeg har sagt jeg vil gjøre.»
Ho vedgår at ein må kunne samarbeide med politiske motstandarar og inngå kompromiss for å få til gode løysingar, men fordi ho reknar seg sjølv som kreativ, sta, initiativrik og ein god lyttar, kjem ho «helt klart til å fremme egne saker på vegne av partiet».
På lokalnivå ønskjer ho å bidra til å forenkle livet for innbyggjarane i Tønsberg, spesielt låginntektsgrupper:
«Det er jo pensjonister, syke, og uføre som er mest utsatt akkurat nå med økte renter, monsterpriser på mat, strøm, husleie, osv.»
Av den grunn ønskjer Noregsdemokratane å innføre kommunal bustøtte til grupper med svar økonomi, i tillegg til å innføre honnørbillettar på kulturtilbod for nordmenn med svak økonomi – dei meiner kulturopplevingar er ein viktig del av livet.
Partiet er sterkt imot etablering av vindkraft. Dette handlar både om turisme, og om ei bekymring for livet i havet, sjølve matfatet til det norske folket. Auka straumprisar påverkar ifølgje Cappelen ikkje berre den private straumrekninga til folk, men òg alle rekneskapar i kommunane. Alle kommunale bygg blir dyrare å drive, og dette går utover velferdstilbodet. Som eit konkret døme kan sjukeheimar til dømes lågne innetemperaturen, slik at bebuarane må pakkast inn i genserar og teppe for ikkje å fryse. Noregsdemokratane ønskjer å innføre makspris på straum.
Dei meiner òg at det skal vere enkelt å etablere næringsverksemd i Tønsberg kommune, og ser på det som viktig å etablere «klynger av gründerhus for innovasjon og entreprenørskap».
Om helse- og velferdstenester seier Cappelen dette:
«Vi vil også styrke offentlige helse- og velferdstjenester, og jobbe for en mer brukerorientert omsorg. Folk som har jobbet og betalt skatt et helt liv fortjener en verdig eldreomsorg. Vi aksepterer ikke at eldre blir overlatt til seg selv uten å få nødvendig mat, medisiner, pleie og omsorg. Vi vil styrke eldreomsorgen med flere ansatte som kan gå turer i frisk luft og aktivisere de eldre i samarbeid med ideelle aktører. Dette trenger ikke å være helsepersonell. Det viktigste er at de ansatte er genuint glad i å jobbe med mennesker og behersker norsk. Vårt mål er at alle eldre som trenger det skal få tilgang til hjemmehjelp eller sykehjemsplass.»
Om ytringsfridom seier ho følgjande:
«Norgesdemokratene i Tønsberg mener at den viktigste av alle sivile rettigheter i et fritt samfunn er ytringsfriheten. Jeg aksepterer ikke premisset om at det er kun ett narrativ som gjelder […]. For å styrke ytringsfriheten lokalt er det nødvendig at alle kommunale og kommunalt støttede arenaer tillater fri meningsytring og et ekte mangfold av perspektiver.»
Det viktigaste på nasjonalt nivå er ifølgje Cappelen å få tilbake sjølvråderetten og ha kontroll over naturressursane i landet:
«Det viktigste internasjonalt er å melde Norge ut av alle destruktive overnasjonale avtaler, som ACER, Parisavtalen, Marrakech-avtalen og EØS som nå åpenbart skaper mye vanskeligheter for det norske folk. I tillegg mener jeg det er helt vesentlig å melde Norge ut av FN og underliggende organer som WHO, samt bryte alle bindinger til ‘rikmannsklubben’ World Economic Forum (WEF).»
Nina Cappelen vedgår at det å stikke hovudet fram som kvinneleg politikar byr på utfordringar, men opplever at den eigenskapen likevel blir sett pris på. Ho har følgjande bodskap til den norske samfunnsdebatten:
«Fuck Janteloven! Stå støtt i din egen kraft og ha tro på at ditt budskap kan påvirke og endre verden!»
Saksyndig anbefaler bloggen til Nina Cappelen, som kan lesast her.
