I 2024 spår UDI at det i verste fall kan kome 120 000 ukrainske flyktningar til Noreg. Til samanlikning bur det rundt 146 000 menneske i Stavanger kommune, og 288 000 i Bergen kommune. Det store spørsmålet er naturlegvis kor alle desse ukrainarane skal bu, ettersom bustader ikkje akkurat veks på tre her i landet. Regjeringa ser ut til å ha funne «løysinga»: ta eigedommar frå folk med tvang for å bruke til innkvartering av flyktningane.

Dette eklatante åtaket på eigedomsretten er ikkje henta frå ein dystopisk framtidsfilm. Regjeringa vurderer i høgste alvor å heimle dette i lov, ved å gjere mellombelse endringar i utlendingslova. Eit forslag er for tida oppe til høyring: Høring – forslag til midlertidig endring i utlendingsloven (beredskapshjemmel for å kunne pålegge kommuner å etablere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud til asylsøkere mv.). Det er justis- og beredskapsdepartementet som sender forslaget ut på høyring.

Steigan skriv 8.november 2023:

«I høringsnotatet foreslås en midlertidig beredskapsbestemmelse i utlendingsloven §95 a, som innebærer at statsforvalteren i en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av personer som søker beskyttelse (asyl), kan pålegge kommuner å etablere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud til asylsøkere.»

Med mindre dette mellombelse «innkvarteringstilbodet» inneber å setje opp svære landsbyar med campingtelt, vil dette tilsynelatande berre kunne gjerast gjennom å innkvartere flyktningane i allereie eksisterande bustader.

NRK skriv 6.november:

«Ifølge UDI kan det i ytterste konsekvens komme 120.000 flyktninger fra Ukraina i 2024.

Dette frykter regjeringen at Norge i dag ikke kan håndtere.

Derfor vil de ta grep.

Ett av grepene er å gi åpning for å tvinge kommunene til å ta imot flyktninger.

Et annet grep de ønsker å ta er å åpne for at eiendommer midlertidig kan overtas med tvang.»

Allereie her er det noko som fundamentalt skurrar. Å mellombels overta ein eigedom med tvang inneber som regel at dei som eig og bur på eigedommen må finne ein annan stad å bu. Kor skal dei gjere av seg? Har regjeringa verkeleg tenkt å lage ein slik heimel i lova?

Kanskje ikkje det er so dramatisk som det i utgangspunktet høyrest ut som. Hans Petter Graver, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, seier at det her er snakk om bruksrett, ikkje permanent overtaking av eigedommane (noko som ville ha vore ekspropriasjon eller oreigning):

«I teorien kan det være snakk om hvilke som helst eiendommer. Da må man stille lokalene til disposisjon, så får man betalt for det. Men når det ikke lengre er bruk for lokalene, da vil man få de tilbake.»

Graver seier òg at ei liknande mellombels ordning vart innført etter andre verdskrig, då store delar av Finnmark vart brent ned. 50 000 nordmenn måtte evakuerast. Ordninga med mellombels rekvisisjon av eigedom vart oppheva i 1950. Om lovforslaget skulle gå gjennom, vil det fyrst og fremst rette seg mot større lokale, ikkje bustader, seier Graver. Om lovendringa går gjennom, må regjeringa med Kongen i statsråd vedta tiltaket. Statsforvaltaren er den som gjennomfører tiltaket i praksis.

Advokat Thomas Benson er sterkt kritisk til lovforslaget. Han seier til NRK:

«Dette er en forberedende krigserklæring fra regjeringen hvor man forbereder seg på det verst tenkelige scenarioet […].»

På spørsmål om kor sannsynleg det er at ein hamnar i ein slik situasjon, svarer Benson:

«Det er ikke sannsynlig. Norge er et rikt land med mye areal, mye plass og ledige boliger hvis man rokerer litt.»

I fyrste omgang er det idrettshallar, konsertlokale og andre større lokale som kjem til å bli tekne i bruk for å huse flyktningar. Benson seier om dette:

«Men det sier seg selv at det vil være helsemessig galt over lang tid. Hver kommune bør forberede seg på at dette kan skje, og skaffe seg en oversikt over hvilke lokaler man kan rekvirere. Har man forhåndsavtaler med enkelte grunneiere vil det være en kjempelettelse hvis det skulle skje.»

Stortingsrepresentant for Frp, Erlend Wiborg, kallar forslaget for uakseptabelt, òg det at regjeringa vil kunne tvinge kommunar til å opprette asylmottak. Han seier til NRK at regjeringa vil føre ansvaret over på kommunane, som allereie har ein anstrengt økonomisk situasjon. Han meiner det blir gale at kommunane då skal måtte prioritere å byggje og drifte asylmottak.

Justisminister (og influenser-blondine) Emilie Enger Mehl skriv til Wiborg at ho vil vurdere å endre lovforslaget etter høyringsrunden. Ho skriv:

«Eventuell rekvisisjon av private husrom antas å være administrativt krevende å klargjøre raskt nok for å sikre innkvartering av et stort antall personer, og vil samtidig innebære en stor inngripen overfor privatpersoner […]. Jeg mener derfor som et utgangspunkt at rekvisisjon av utleieboliger og annet privat husrom bør unngås, og jeg vil vurdere å tydeliggjøre dette i lovforslaget etter høringen.»

Statssekretær Even Eriksen (Ap) seier at lovforslaget er eit beredskapstiltak, og at det verken er snakk om å ta privatbustader eller fritidsbustader frå folk, eller tvinge kommunane til å opprette mottak.

Skal vi tru dei når dei seier at vi har ingenting å frykte? Faktum er at situasjonen lett kunne ha blitt unngått ved å aldri provosere fram ein krig i Ukraina i fyrste omgang. Steigan skriv:

«Hvis regjeringa lager svært rause regler for økonomiske støttetiltak for et massivt innrykk av flyktninger fra Ukraina og i tillegg gjennom loven viser at man kan garantere boliger til i verste fall 120.000 av dem, så kan det lett bli en selvoppfyllende profeti.

Krigen mellom Russland og NATO i Ukraina har ødelagt landet og rasert framtida for millioner av mennesker. Svært mange har ingenting å vende tilbake til. Så når regjeringa roper: Kom hit. Vi skal betale alt dere trenger og gi dere bolig på toppen, hvorfor skulle de ikke slå til. […]

Norge har ikke råd til dette. Det er totalt urealistisk og sosialt uønskelig.»

Høyringsfristen er sett til 5.desember 2023, og svar kan sendast inn her.