Takka vere mellom anna propagandistar og løgnarar som den systemtru skribenten Ingeborg Senneset, blir stadig fleire nordmenn skeptiske til helsevesenet, og då spesifikt til sjukepleiarar. Dei framstiller seg sjølve som omsorgsfulle englar som reddar liv, men kan det motsette vere tilfelle for enkelte av dei? I samband med at nifse og urovekkjande rykte har svirra i lengre tid, byrjar enkelte no å ymte frampå at visse sjukepleiarar kan ha utført det som i beste fall er aktlaust drap – i verste fall overlagt drap. Dette har dei gjort etter ordre frå høgste hald, men det fritek dei ikkje for ansvar. Denne «Senneset-massakren» kjem til å bli verre og verre, og snart må nokon bli stilt strafferettsleg ansvarlege.

Éin ting er at sjukepleiarar sette mRNA-injeksjonar som i mange tilfelle øydela helsa til folk, og i somme tilfelle tok livet av dei. Ein heilt annan ting er den sokalla «behandlinga» covid-pasientar fekk i 2020 då dei var so uheldige å bli innlagt på helseinstitusjonar.

10.februar 2024 publiserte Kjell Tveit eit innlegg på Facebook der han snakkar om helsepersonell som utførde dødelege protokollar på covid-positive, berre for å gje inntrykket av at vi i 2020 hadde ein pandemi med høge dødstal. Han skriv:

«Som vi alle vet var Norge ‘plaget’ av pandemisk underdødelighet i 2020 – sånt tar seg liksom ikke ut midt i en ‘pandemi’.

De forskjellige nasjoner og regioner ser ut til å ha løst ‘flausen’ med litt forskjellige protokoller.

Ny preprint (1) foreslår at Storbritannia løste ‘problemet’ med å gi protokoll for palliativ lindring (lindring ved livets slutt) på de som testet positivt for SARS-CoV-2 med PCR-test – som er kjent for å gi mange falske positive.

Etter sigende forsvant influensa fullstendig i perioden, og mange mistenker at svært mange tilfeller av influensa fikk protokoll for covid-19.

Midazolam er ment til å være sederende og lindrende når man ikke har lenge igjen å leve, men kan også påskynde prosessen med å dø.

Ved å ‘kvalitetssikre’ PCR-positive individer med sederende medisiner i kombinasjon med pustemaskin, klarte man å trette ut ‘kandidatene’ i den grad at man fikk statistikker som passet langt bedre inn i et pandeminarrativ enn det Norge klarte å slå i bordet med.

Gamle døde i hopetall ganske konsentrert på enkelte steder i verden, og mer og mer tyder på at helsepersonell rundt omkring lydig fulgte dødelige protokoller.

Les mer om konformitet versus autonomi, kollektivistisk tankegods, resursknapphet, eutanasi, sykepleie og ondskap her (2).

Senere har man åpenbart klart å få opp overdødeligheten ytterligere – til et mer ønsket nivå – ved hjelp av mRNA-vaksinene som gir mer blodpropp, hjertesykdom, autoimmune sykdommer, redusert immunapparat og kreft samt en mulig ønsket effekt på livmorvevet og ovariene som potensielt kan redusere det menneskelige karbonavtrykket før, under eller rett etter unnfangelsen.

Statistikken viser at også sistnevnte kan ha virket når man ser på antall levende fødte.

Mye skal holdes hemmelig i 60 år, slik som når noe militært skjer. Innen folkehelse behøver man naturligvis ikke å holde noe hemmelig.

Norske helsemyndigheter tviholder på tallene for vaksinestatus i overdødeligheten vi nå ser.

Med disse tallene kunne vi ha avsluttet eutanasiprogrammet, for disse ville mest sannsynlig avslørt at det er mRNA-«vaksinen» som dreper.

Grunnen til at jeg kaller det et eutanasiprogram, er at det er dette vi må anta fram til myndighetene viser tallene med den transparensen vi må kunne forvente i et demokrati.

Hvis tallene viser at det er flere som dør blant de vaksinerte, må vi naturligvis avslutte eutanasiprogramet umiddelbart.

Det tar seg dårlig ut i et demokrati å slå ihjel egen befolkning.»

I lindrande behandling, kjent som livets siste dagar-protokollen, blir legemiddela morfin, Midazolam, haloperidol (Haldol) og glykopyrron (Robinul) brukt. Dei mest oppvakte sjukepleiarane ante uråd då Midazolam plutseleg vart brukt for å «behandle» covid-sjuke pasientar. Denne feilbruken av legemiddelet er noko «Enigma» tek opp i artikkelen «Midazolam; aktiv dødshjelp under Covidpandemien», publisert 9.februar 2024. Artikkelen antydar sterkt at bruk av Midazolam i den samanhengen kan sidestillast med aktiv dødshjelp «hvor føringene tilskrives høyere helsepolitisk nivå». Dei drap etter ordre frå sine overordna.

Norske sjukeheimspasientar vart rett og slett overmedisinert slik at dei til slutt døydde, og dette vart kombinert med manglande adekvat behandling av det som eigentleg feila dei. So langt har ingen norske sjukepleiarar stått fram og varsla om dette, men den amerikanske intensivsjukepleiaren Gail Macrae har vore modig nok til å snakke ut om det som skjedde inne på lukka, nedstengde helseinstitusjonar.

Les elles novella mi «Mordrunde på korttidsavdelinga», ei fiktiv (?) beretning om to sjukepleiarar som fekk blod på tann under «pandemien», og som ikkje heilt greidde å leggje frå seg uvanen med å drepe pasientar dei liksom skulle ivareta. Du kan gjerne sjå på novella som underhaldning, men kven kan vete om dette ikkje skjer rundt om på diverse sjukeheimar og avdelingar?

Sjukepleiarar tok sitt val under «pandemien», og dei som ikkje ville vere ein del av dette mordprogrammet, miste i mange tilfelle jobbane sine. Men dersom du var sjukepleiar og fekk ordre om å drepe dine eigne pasientar, kva ville du ha gjort? Ville du ha vore arbeidsledig eller gjort deg sjølv til mordar? Diverre viste det seg at mange sette lønnsslippen høgare enn menneskeliv. Folk bør med rette ha mistillit til eit slikt «helsevesen».