Nymfoman vernepleiar (52): «Det burde ha gått an å ta fagbrev i sexarbeid!»

Øvregaten i tjukkaste Bergen sentrum glinsar av regn denne torsdags ettermiddagen. Inne på Bar Barista er stemninga koseleg og vagt farleg. Dette er nemleg utestaden der det lokale BDSM-miljøet i Bergen møtest. Saksyndig er derimot ikkje ute etter å bli piska, pissa på eller audmjuka. Mitt intervjuobjekt gjer seg til kjenne i eit hjørne like ved den vesle bakhagen. Vi møtest. Ho er 52 år gammal og fødd og oppvaksen i ein av bydelane til Bergen. Den svarte kjolen ho har på seg er ganske trong og har ei djup utringing som viser den nærast botnlause kløfta hennar. Fem glitrande sølvsmykke av ulik lengd raslar og dinglar eggande i det ho helser på meg. Ho er utdanna vernepleiar, men har ikkje jobba som det sidan ho fekk avskjed i 2018. Eg har valt å kalle ho «Elvira».

Elvira er ikkje som dei fleste andre damer på hennar alder. Ho er nymfoman.

«Det byrja då eg var i tenåra,» fortel ho medan ho tek ein slurk av glaset med spansk raudvin. Saksyndig-redaktøren drikk kaffi. Eg held meg edru, sidan alkohol og journalistikk er ein temmeleg dårleg kombinasjon. «Eg ville ha… sex. Eg ville ha sex heile tida. Eg ville ha ein kuk i meg so fort som mogleg. Debuten min skjedde fort og gale med ein bussjåfør ute i Loddefjord då eg var 13. Han betalte meg ein femtilapp for å halde kjeft. Seinare same dag hadde eg sex med vaktmeisteren på skulen. Han hadde ikkje pengar, men han gav meg ein banan som han eigentleg skulle ete saman med lunsjen sin. Bananen køyrde eg opp i fitta på næraste toalett og sat og reid ganske lenge.»

Eg sit ivrig og noterer medan eg nikkar og slepp frå meg eit og anna «jaha?» og «javel?». Ho snakkar på innpust og utpust, for dette har ho tydelegvis gått rundt og bore på lenge.

«Eg er evig kåt. Det er som ei kitlande, pirrande, sprengande kjensle som berre sex og orgasme kan mildne. So går det fem minutt, og eg er like sprengkåt igjen. Eg hadde mange kjærastar, men dei gjekk ifrå meg fordi eg sleit dei ut seksuelt. Kva slags mann kan ha sex ti gonger for dag? Då var det betre å ha sex med ti ulike menn kvar einaste dag. Dette lika naturlegvis ikkje kjærastane mine. Det var mykje slåstkampar og intrigar. Eg fekk raskt eit visst… rykte. Gutane byrja å kome til meg, og ikkje omvendt, slik at eg kunne få meg eit nummer når eg trong det. Og det var heile tida, med kven som helst.»

Trass tilstanden vart ho gift, og er i dag mor til to barn i tenåra. Ho utdanna seg til vernepleiar på 90-talet, og fekk seg etter kvart jobb i eit bufellesskap for høgtfungerande psykisk utviklingshemma. Det var ikkje berre miljøterapi ho dreiv med der, for å seie det slik.

«Eg var i periodar konstituert leiar og var pådrivar for å få mannlege tilsette, slik at eg kunne bli skampult av dei dagen lang,» fortel ho. «Vi tok oss ein kjapp ein inne på nattevaktsrommet, på toalettet, til og med i ei bebuarleilegheit. Eg vil skunde meg å leggje til at bebuaren var på dagsenter då vi pulte.»

Frå 2005 til 2018 estimerer ho at ho gjennomførte over 8000 samleie på arbeidsplassen i arbeidstida, når ho helst burde ha ivareteke bebuarane.

«I 2018 sprakk bobla. Dåverande leiar fekk vit på kva eg dreiv med, og eg vart kalla inn til drøftingsmøte. Eg fekk avskjed og måtte dermed gå på dagen frå ein jobb eg hadde hatt i 13 år. Pengar var det derimot ikkje mangel på. Mannen min jobbar som sokalla segmentleiar i ei større bedrift ute på Sotra, og vi har delt økonomi, so kontoen er sprekkfull til ei kvar tid. Dessutan har eg jo denne vesle bigeskjeften min. Eg jobbar offisielt som ‘profesjonell samtalepartnar’, som regel hjå single menn med god økonomi. Eg har ti ‘oppdrag’ i løpet av ein vanleg dag, og tek 2000 kroner timen. Vel, dei fleste treng ikkje so lang tid, men eg er smart nok til å fakturere for kvar påbyrja time… Av og til skulle eg ønskjer det gjekk an å ta fagbrev i sexarbeidarfaget!»

«Njaaaa, korleis tenkjer du at ei eventuell fagprøve skal gjennomførast?»

Elvira flirer og vrir lett på seg der ho sit og ser på meg med sitt intense soveromsblikk. Eg held fram:

«Du kjenner ikkje tilfeldigvis til nettverket av hageservice- og vintervedlikehaldmenn, der kundane gjev dei sex i byte mot service på hagen og brøyting om vinteren?»

«Å ja, dei kjenner eg godt til. Vi har vår eigen mann som steller den svære hagen og brøyter den bratte bakken opp til huset. Eg er i ekstase no om vinteren. Når eg høyrer plogen kome opp bakken, då står eg der i døra og smiler med ei vidopen badekåpe på meg. Ingenting anna enn det. Han er over meg og tek meg før eg får sagt ‘hallaien’.» Ho vrir på seg og bit seg lett i leppa. «Du… Vi skal ikkje ta oss ein kjapp ein inne på do, vel?»

«Vel, eg er jo eigentleg på jobb,» svarer eg. «Dessutan har eg ikkje kondom med meg.»

Då smiler Elvira søtt frå øyre til øyre (der det dinglar ringar i ekte sølv). Dei brune auga lyner ertande og litt farleg i det ho dreg opp ei lang remse med Durex-kondom frå den svarte, glinsande skinnveska si. Ho nikkar so mot toalettet.

Ikkje lenge etter tek eg Elvira hardt bakfrå so dei enorme jura hennar voggar fram og tilbake. Smykka hennar raslar ertande i det vi begge ganske raskt kjem so det dundrar. Akta er so intens at eg trur at veggane skal gje etter inne på det vesle kottet av ein uteplassdass. Eg hiv kondomet mot bossbøtta, men bommar. Veggen og golvet glinsar av sæd.

Etterpå sit eg og hiv etter pusten. Elvira får eit uttrykk av uuthaldeleg seksuell lengt i auga sine igjen. Dama bak bardisken står og glaner stygt på oss – ho veit utmerka godt kva vi dreiv med der inne, for veggane er særs tynne!

«Vel…» byrjar eg. «Kan du kanskje fortelje litt meir om den avskjedssaka di. Den vart vel gjort etter boka, med tillitsvalt og greier?»

«Altso, min tillitsvalde…» byrjar Elvira i det ho leikar med det eine smykket sitt. Ho bit seg lett i leppene. «Eg og ho tok oss ei aldri so lita «økt» før drøftingsmøtet. Ho var i grunnen slått ut. Men ho kunne slå fast at det i grunnen var ingen formildande omstende i saka mi. Eg hadde hatt sex på jobb heile åtte tusen gonger dei 13 åra eg jobba der oppe. Med truleg femti ulike menn. So eg måtte nok gå på dagen. Sjølv juristen måtte kaste inn handkledet. Etter at eg og han tok oss ein aldri so liten svingom på kontoret hans, medan veslejenta sat utanfor og venta.» Dei struttande puppane hennar ser ut som dei skal eksplodere der den sprengkåte kjetta sit og vrir på seg. «Mmm, du har ikkje lyst på ein kjapp ein til, vel?»

«Øh, okay. Eg trur eg skal få han opp igjen. Eg er jo relativt ung.»

Dama bak disken får eit indignert uttrykk i ansiktet då ho ser oss snike oss inn på den vesle dassen igjen. Eg går med bøygd nakke og tomatraude kjakar, skjemd som ei bikkje. Nokre sekund etter står eg igjen og tek Elvira hardt bakfrå so jur og smykke ristar og dirrar. Ho rautar som ei ku når ho nærmar seg klimaks, og ikkje lenge etter eksploderer eg i dagens andre tømming. Eg hiv kondomet mot bossbøtta, men bommar igjen. Veggen og golvet glinsar av sæd.

Beina mine er akkurat som gelé då Elvira leier meg ut i bakgarden der vi begge tek oss ein røyk. Det smaker jaggu godt med røyk etter so god sex, og eg slutta eigentleg å røykje for 18 år sidan! Eg ser at Elvira si tilfredsheit raskt forsvinn. Igjen lyser den uuthaldelege, kitlande, sprengjande lengta i ansiktet hennar.

«Eg jobba aldri som vernepleiar igjen, men eg saknar det ikkje,» seier ho. Røyken står ut munn og nase på ho. Eg røykjer halve sigaretten min på éin inhalasjon. Faen, no hadde det smakt godt med ein kald halvliter! «Eg har funne min nisje, mitt kall i livet.» Ho fører ei hand nedover sin smykkeglitrande hals. «Denne lengta kjem aldri til å forsvinne, men det har eg for lengst akseptert.» Ho stumpar røyken. – «Du… Vi skal ikkje…?» Ho nikkar i retning toalettet.

«Eg… Eg kan ikkje love noko, men eg skal då iallfall prøve.»

«Nei, fy faen…» ser eg dama bak bardisken mumle då ho atter ein gong ser oss snike oss inn på den knøttvesle vitsen av ein dass. Det stinkar sæd og fittesaft i det vesle rommet. Eg greier utruleg nok å få «Vesle-Saksyndig» stiv igjen. Etter å ha tredd på meg eit kondom, køyrer eg igjen kuken djupt inn i Elvira.

Brysta hennar kjennest ut som dei skal eksplodere i det eg knar dei iherdig på vår begge sin veg mot klimaks. Vi begge skrik av full hals då vi eksploderer i sanselaus nyting. Hadde eg visst at ho jobba i det bufellesskapet ein gong i tida, hadde eg faen meg søkt 100% stilling der, i staden for å kave på eit ambulerande team der min vernepleiarkollega var psykopat – eller gå og slite på ei somatisk langtidsavdeling der sjefen min til slutt tørna!

Eg hiv kondomet mot bossbøtta, men den landar i vasken denne gongen. Godt eg ikkje er den som må vaske her! Eg sjagar etter Elvira ut av toalettet. No hadde det jaggu smakt med ein shot Jägermeister i tillegg til den kalde ølen – og gjerne ein ispose til skrittet òg…

Dama bak bardisken står no ikkje lenger bak bardisken, men mellom oss og bordet vårt.

«Av all obskøn åtferd på uteplassar tek de to kaka!» seier ho med lynande auge og eit tryne vrengt i raseri. «Eg må be dykk forlate lokalet.»

«Oi, det var då verkeleg ikkje meininga å lage bråk,» seier Elvira audmjukt. So dukkar lengta opp i auga hennar igjen. Det lyser av ho. «Du… Vi skulle ikkje ta oss ein kjapp ein vi to, vel. Eg kan hjelpe deg å vaske ned dassen.»

«For-laaaaaat dette lokaaaaalet!!!» skrik dama med rungande røyst.

Vi haltar og pingsar ut av lokalet og ut i den regnvåte gata. Kjønnsorgana mine formeleg brenn, det tek nok minst ei veke før eg er i stand til å få stå igjen.

«Har du fått alt du treng til artikkelen din, Saksyndig?» spør Elvira.

«Eg har fått det eg treng, ja,» svarer eg.

«Kan vi møtast igjen? Eg elskar den kuken din.»

«Nja, vi får sjå. Kanskje neste veke.»

Ho tek ein liten lapp og skriv ned nummeret sitt, før ho stappar den opp i bukselomma mi. So blinkar ho til meg og formar kysseteikn, før ho vender ryggen sin til meg og forsvinn med raske, desperate steg ned gata.

Tilstanden til Elvira blir på fagspråket kalla «Persistent genital arousal disorder«, eller «vedvarande genital opphissingssjukdom». Den blir skildra som spontan, vedvarande, uønskt og ukontrollerbart opphissing av kjønnsorgana i fråvær av seksuell stimulering eller seksuelt begjær. Typisk lettar ikkje orgasme tilstanden, ofte må fleire orgasmar over fleire timar eller fleire dagar til. Symptom inkluderer trykk, smerte, vibrering, nyting, irritasjon, sitring i penis eller klitoris, dunking, spasmar, opphissing eller ereksjon av penis eller klitoris (ja, klitoris, det feminine motstykket til penis, kan faktisk bli erigert). Eit anna symptom er spontane, langvarige orgasmar. Perineum (mellomkjøtet) og anus kan òg bli påverka – dette blir nok kalla «homo-varianten» av tilstanden. Tilstanden kan bli forverra av stress. Som vi såg i Elvira sitt tilfelle, kan den òg gå utover jobben.

Tilstanden kan behandlast anten med psykoterapi, fysisk terapi av bekkenbotnmuskulaturen, eller medisinsk. Ein reknar tilstanden som særs sjeldan – den påverkar berre rundt 1% av kvinner og endå mindre prosentdel av menn. Penis har sine naturlege (og ganske so ubrytelege!) avgrensingar som ein ikkje finn i same grad hjå vagina. Historisk har tilstanden vore kjent som nymfomani hjå kvinner og «satyriasis» hjå menn.

Kommenter innlegget