Problemet med dagens offentlege diskurs er at den fremjar det som enkelte har bestemt er sanninga, same om dette er tilfellet eller ikkje. Meiningar som avvik frå den vedtekne «sanninga» blir stempla som «konspirasjonsteoriar», og dei som formidlar slike meiningar blir hengt ut og kalla ting, til dømes på stadig fleire mobbegrupper på Facebook. Det desse gruppene har til felles, er at ein liten gjeng av nettroll forpestar den offentlege debatten med simple hersketeknikkar, uthenging og namnekalling. Slik åtferd er til skade for den offentlege meiningsutvekslinga.

5.april skreiv iNyheter-redaktør Helge Lurås om politioverbetjent og høgskulelektor Tania Randby Garthus. Ho kom nyleg med påstandar om PST på X (tidlegare Twitter). Stridens kjerne er at Garthus mellom anna skreiv at «PST definerer høyreekstreme partier basert på graden av fremmedfiendtlighet. F[.]eks. Norgesdemokratene kommer inn under den kategorien ifølge dem». Lurås tok kontakt med PST for å høyre om det var sant at dei kom med slike påstandar om Noregsdemokratane. Då svarte PST sin seniorrådgjevar Eirik Veum:

«Nei, denne definisjonen er ikke riktig fra PSTs ståsted. PST definerer høyreekstremisme ut fra en vilje til å akseptere vold som virkemiddel for å endre samfunnet politisk, da for å bevare det som hevdes å være ‘den hvite rase’ og ‘hvit kultur’. PST har aldri definert høyreekstremisme ut fra graden av fremmedfiendtlighet.»

Då Lurås konfronterte Politihøgskolen (PHS) med at ein av deira høgskulelektorar spreidde feilinformasjon om PST på sosiale media, svarte pressevakta «Linea» (utdrag):

«Fagansatte og forskere ved PHS står fritt til å delta i samfunnsdebatten uten at dette representerer PHS sitt syn.»

Garthus kom elles med uriktige påstandar om at Lurås hadde «klaga» til sjefen hennar, og at PST sjølv i serien Sønner av Norden der definerte Noregsdemokratane som høgreekstreme. Garthus blokkerte til slutt Lurås frå å kommentere på innlegga hennar på X, og reknar «saka» som avslutta.

Vår briljante skribent Kjetil Tveit publiserte 6.april 2024 eit Facebook-innlegg om denne saka, og nemner i tillegg det berykta nettrollet Øivind Bergh, som er forskar ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Vi i Saksyndig har mistankar om at han ikkje berre driv med jobbrelaterte oppgåver i arbeidstida, noko hans over snittet høge aktivitet på Facebook vitnar om. Tveit skriv so treffande om Bergh:

«Når man sloss med feieren blir man skitten, sies det. Eller når Kurt Oddekalv diskuterer med fagekspertisen til Havforskningsinstituttet blir han tilsmusset av varm kaffe, sies det. […]

Forskeren ved Havforskningsinstituttet Øivind Bergh hadde over tid kansellert Kurt Oddekalv fra en redelig diskusjon, men valgte heller å snakke om han, og ikke med han [Saksyndig sine kursiveringar].

TV2 hadde arrangert et møte med Oddekalv og Bergh der de endelig skulle prate sammen.

Da Oddekalv hadde snakket først, valgte Bergh å kansellere ham på direkten, og sa at han heller ville prate uten at Oddekalv var til stede (snakke om han, og ikke med ham).

Oddekalv som hadde ventet lenge på denne samtalen ble provosert og påpekte at han var et nettroll som plaget ham på usaklig grunnlag, hvorpå man hører en intens klirring av teskjeen i Berghs kaffekopp i det han begynner å skjelve, etterfulgt av at Bergh heller hele kaffekoppen over Oddekalv og flykter fra den konfronterende situasjonen som TV2 hadde satt ham i. Hele seansen kan du se her.»

Ved å involvere seg i samfunnsdebatten har Kjetil Tveit med eigne ord sjølv hamna midt i skitkastinga til «narrativenes store vokter; Øivind Bergh».

Modus operandi til dagens nettroll er ifølgje Tveit:

«Mønsteret er uriktige påstander, etterfulgt av at noen avslører løgnen, hvorpå man nekter å svare (kansellerer den andre fordi man ved guilt by association har klart å øremerke sin meningsmotstander, og vil derfor ikke nedlate seg til å diskutere med ‘sånne’), men fremmer den samme løgnen på nytt andre steder som om man ikke har blitt avslørt likevel.

Denne metoden ble brukt under den kollektivistiske og totalitære fascismen og i den like kollektivistiske og totalitære kommunismen der det eneste viktige for narrativene var å gjenta løgnene ofte, og sånn la dem bli ‘sanne’ ved dekret fra de med det største propagandaapparatet (og den største trollparken).»

Nettroll ignorerer alt og alle som ikkje passar inn i deira eigne forteljing, og dannar eigne klikkar eller «ekkokammer» der dei trygt kan halde fram med å presentere sin versjon av sanninga (som ofte er det stikk motsette). Å prate skit på nettet er i seg sjølv ikkje eit problem. Farleg kan det bli når meiningsmotstandarar blir doxa, altso at ein legg ut personlege opplysningar om vedkomande, slik som telefonnummer og gateadresse. Her fortel Tveit si eigne erfaring med slikt:

«Ingeborg Senneset fungerte som en hybrid der hun på dagtid presenterte pseudovitenskap (at vaksinen hindret smittespredning osv.) i sine spalter i Aftenposten og kvitterte som sykepleier, mens hennes enda mindre stolte side var nettroll-virksomhet i blant annet Facebooksiden ‘Ting norske antivaksere sier’, sammen med Øivind Bergh og mange tusen til.

Øverst på Facebook-siden tronet i lang tid et kart og adressen til et hus jeg hadde solgt for lenge siden, samt mitt telefonnummer.

Dermed var det gjort enklest mulig om Bergh ville bølleringe Kjetil Tveit, eller om Senneset ville gnikke isopor på soveromsvinduet til de uheldige som kjøpte mitt hus.»

Ein annan som fekk personlege opplysningar om seg sjølv «smurt ut» i den «‘prominente’ hatgruppen», var forskar og biolog Kjetil Elvevold.

Vi kan aldri vete den nøyaktige intensjonen til motparten, men når det gjeld slik åtferd, er det for oss i Saksyndig tydeleg at intensjonen er å tilretteleggje for at personar med vonde føremål kan oppsøkje desse personane sidan dei takka vere mobbegruppene veit adressa deira. Kanskje kan dei med litt kyndig detektivarbeid òg finne ut om personane har barn, og kva barnehage eller skule dei går på. Då vil ei farleg grense bli kryssa, og ein situasjon kan fort eskalere til noko alvorleg og straffbart. Er det slikt nettrolla ønskjer å påføre sine utvalde offer?

Dette er ein meiningsartikkel skrive av redaktøren i Saksyndig.

Sjå òg «Problemet med nettroll: Kor går grensa mellom ytringsfridom og mobbing?», publisert 23.mars 2024, og «Saksyndig tek ein titt på Facebook-gruppa ‘Ting Som Norske Antivaksere Sier«», publisert 27.februar 2024.