Kjetil Tveit publiserte laurdag 2.november eit innlegg på Facebook der han skriv:
FIBERBEDRAGET OG MERKING AV GROVBRØD
En tenkt påstand: Opiumsvalmuen inneholder mye fiber. De som spiser hele valmuen, og dermed får i seg mer fiber, er mindre narkomane enn de som inntar ren morfin; ergo vil fiber forebygge og helbrede narkomani.
De fleste forstår at det er noe som skurrer i denne slutningen, men det er dette prinsippet vi blir servert av Helsedirektoratet, Mattilsynet, Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF), NHO Mat og drikke og Forbrukerrådet når de i samarbeid har utviklet merking av grovheten i brødet vi kjøper på butikken inndelt i fint, halvgrovt, grovt og ekstra grovt, som igjen gir nøkkelhullsmerking til de groveste.
ER FIBER SUNT ISOLERT SETT?
La oss forestille oss at mange narkomane i et tenkt tilfelle spiste opiumsvalmuen slik som den opprinnelig er, mens en annen gruppe narkomane spiste prosesserte valmuer i form av raffinerte produkter som kodein eller morfin.
Siden valmuen inneholder mye fiber, ville de psykoaktive stoffene i valmuen ligget gjemt inni fibre og gitt en bufferingseffekt slik at man ikke fikk en tsunami med «alt på en gang», som dermed gjorde stemningsleiet og euforien om til en frustrerende berg- og dalbane.
Forskningen ville fort funnet ut at det var en assosiasjon mellom det å spise fiberrike valmuer og det å ikke bli så fryktelig narkoman.
En enkel (eller korrupt) sjel kunne dermed ha konkludert med at fiber i seg selv hadde en kausal rolle i det å forhindrer narkomani; ergo må man gi narkomane tilskudd av fiber ved siden av morfinen de tar.
Kausaliteten ligger selvsagt i at morfinen ikke er ekstrahert ut fra fibrene i første omgang.
ER SUKKER OG STIVELSE PSYKOAKTIVT?
Psykoaktive stoffer refererer til substanser som påvirker sentralnervesystemet, og dermed kan endre en persons sinnstilstand, humør, tanker, atferd eller oppfatning av virkeligheten.
Det er gjenstand for diskusjon om sukker og stivelse kan regnes som psykoaktive stoffer, men det kan definitivt påvirke belønningssyshormonet dopamin, og et dårlig regulert blodsukker kan gi kraftig angst når blodsukkeret er lavt. Cravings (sug) kan oppstå både fordi man higer etter mer dopamin og fordi man higer etter å få blodsukkeret på rett kjøl igjen med en rask sjokolade slik at man blir kvitt angsten.
En svært underdiagnostisert tilstand kalles reaktiv hypoglykemi (1). Tidlig i tynntarmen, nær magesekken, ligger reseptorer som kalles SGLT1. Disse identifiserer at det er stivelse og sukker på vei fra magesekken, og gir signal til bukspyttkjertelen om å produsere insulin.
Når man drikker et glass appelsinjus med sukkermengden til fire appelsiner, uten at sukkeret er innkapslet i fibrene, vil SGLT1-reseptorene sende signal til bukspyttkjertelen at det er en sukkerkrise på gang. Bukspyttkjertelen kan overreagere, og utskille ekstra mye insulin.
Insulin har til oppgave å redusere sukker i blodbanen og omdanne det til for eksempel fett eller glykogen. Men for mye insulin kan tømme blodet for mer sukker enn det som er hensiktsmessig. De som har utviklet reaktiv hypoglykemi kan få så lavt blodsukker etter et måltid at de får ikke-diabetisk føling.
Med føling følger det med følelser som uro, angst, irritabilitet, mismot, håpløshet, forvirring og hjertebank, og kroppen blir fullt opp med stresshormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol.
I forskningslitteraturen er reaktiv hypoglykemi assosiert med psykiske sykdommer som angstlidelser, depresjon, bipolar lidelse, spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser og rusmisbruk.
Hvis man vil forsøke å stabilisere blodsukkeret eller å redusere antall daglige følinger i den hensikt å bli psykisk frisk, nytter det ikke å drikke drikke jus og samtidig innta en dose med fibertilskudd. Det er like håpløst som å ta fibertilskudd når man er på morfin- eller heroinkjøret. Man må unngå prosesserte appelsiner og heller spise dem i sin helhet, slik at det indirekte psykoaktive sukkeret blir frigitt litt og litt.
HJERTE- OG KARSYKDOM OG KREFT
NRK skrev i 2008 vedrørende merkingen av norske brød gradert i hvor grove de er:
«Fiber har også vist seg å ha gunstig virkning mot blant annet hjerte- og karsykdommer, visse kreftformer og type 2-diabetes.» (2).
Er det fiber i seg selv som reduserer hjertesykdom og kreft? Selvsagt ikke.
Når man har hatt mye insulin i kroppen gjennom livet fordi man har spist mye sukker og stivelse totalt, og mye høyglykemisk sukker og stivelse som ikke ligger inni fiberen, vil det gå inflasjon i insulinet og man utvikler insulinresistens. Man produserer nok, men insulinet har mistet sin effekt.
Insulinresistens er i bunn og grunn det samme som metabolsk syndrom, prediabetes og diabetes to, og er den største risikofaktoren for både hjerte- og karsykdommer og kreft.
Det er her NRK misforstår og villeder oss. Det er ikke fiber som er gunstig for hjertesykdom og kreft. Du kan kjøpe så mye kli på nærbutikken som du orker, men det vil aldri hjelpe deg til å forebygge disse livsstilssykdommene.
Det er det faktum at hvis du spiser uraffinerte og uprossesserte karbohydrater, som dermed ligger innkapslet i fiberen, så vil du ikke utvikle insulinresistens/metabolsk syndrom, og da vil du heller ikke være i risikosonen for å få hjertesykdom og kreft. Å tilføre fiber i maten har ingenting å si.
GROVBRØDET
Brødskalaen ble utarbeidet i 2006, som nevnt av NHO Mat og Drikke og Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) i samarbeid med Forbrukerrådet, Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet i 2006.
Som du ser ligger det altså noen kommersielle interesser her, iblandet Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet som gir ordningen troverdighet og faglig tyngde. Men hvor troverdig er denne skalaen for grovheten i brød? Sitat Opplysningskontoret for brød og korn:
«Brødskalaen viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet i forhold til total melmengde. På emballasjen finner du et brødskalasymbol, samt grovhetsgrad angitt i prosent (%). Merkeordningen inkluderer ikke innhold av frø, nøtter eller andre ingredienser som kan ha innvirkning på brødets fiberinnhold. Hvor grovt brødet er, kommer an på hvor mye sammalt mel, hele korn og kli det er i brødet.» (3).
Frø og nøtter er gull i forhold til glykemisk indeks. Energien ligger innkapslet i fiberen og blir dermed frigjort gradvis uten de store svingningene i blodsukker, og dessuten inneholder de mer fett og proteiner som ikke påvirker blodsukkeret i samme grad. Problemet er et frø og nøtter er dyre og gir derfor mindre profitt for produsenten.
Hva er løsningen? Jo som du så; «Merkeordningen inkluderer ikke innhold av frø, nøtter…». Man tilsetter naturligvis litt nøtter og frø for syns skyld, men mengder som monner påvirker ikke nøkkelhullet fordi nøtter og frø registreres ikke.
Man har laget ordningen slik at man kan tilsnike seg et nøkkelhull ved å tilsette avfallsproduktet «kli», og dermed selge søppel med nøkkelhullsmerking! Man kunne like godt tilsatt sagflis eller noe annet billig. Før i tiden var det dødsstraff for å spe ut maten med andre ting som ikke var mat.
I produksjonen blander man sammen siktet hvetemel og legger fiberet «kli», «ved siden av», og innbiller folk at dette er sunnere brød fordi man feilaktig tror at dette brødet har en mindre skadelig effekt på blodsukkeret, og dermed insulinet, og dermed hjertesykdom og kreft.
Man har riktig nok en del sammalt mel i brødet, men det avgjørende her er om det sammalte brødet er finmalt eller grovmalt. Hvis man knuser det sammalte brødet i svært fine korn, mister man naturligvis effekten at karbohydratene blir frigjort naturlig og gradvis over tid i tarmen. Det blir nesten det samme som å tilsette ekstra kli til siktet mel.
Hvorfor har man ikke tatt finmalingen med i beregningen når man regner grovhet?
Det har seg slik at ekstra finmalt, sammalt korn gir en mer salgbar konsistens og tekstur, slik at man kan tjene mer penger. Da er det ikke så nøye om blodsukker og insulin går til himmels.
Finmalingen gjør det også enklere å bearbeide produktet i stor skala, men det er fortsatt ikke folkehelsen som er i fokus når man velger å ikke røpe prosesseringsgraden (finmalingen) i grovhetsskalaen og dermed nøkkelhullet… som feilaktig påstår at det er sunt.
Finmalt sammalt mel, gjør det også mulig for bakeriene å bruke de samme produksjonslinjene som for siktet mel uten store tilpasninger, noe som sparer tid og kostnader, og øker profitten.
GJENNOMKORRUPTE HELSEMYNDIGHETER
Industrien forholder seg til regelverket. De er nødt til å se på profitten for å overleve, hvis ikke blir de overkjørt av konkurrenten, som også forholder seg til gjeldende regelverk og benytter seg av muligheten myndighetene har gitt dem til å villede forbrukeren.
Det virkelig kritikkverdige er at Sosial- og helsedirektoratet stiller seg bak en nøkkelhullsmerking (grovheten er del av nøkkelhullet), som lurer folk til å tro at de spiser et lavglykemisk brød som dermed er sunt relatert til diabetes, kreft, hjerteinfarkt og slag, samt for stemningsleie og psykiske problemer.
Hele fibernarrativet har blitt pervertert, og er så dumt at det er til å grine av. Når du har lest dette forstår du kanskje at kunnskapen om fiber — slik den blir praktisert i dag — faktisk er like tankeløs som å dele ut ekstra fiber til narkomane.
Nå forstår du sikkert også hvorfor mange forskere mener at prosessering av kjøtt (kverning) ikke er like usunt som prosessering av karbohydrater, fordi kjøtt uansett ikke påvirker blodsukkeret og insulinet noe særlig.
En annen årsak til dette er at animalsk fett har mettede fettbindinger, er mer stabilt, og blir følgelig ikke oksidert under bearbeiding slik de umettede frøoljene i den prosesserte plantematen blir.
Det ligger langt inne for mange å innrømme at vi bor i et gjennomkorrupt land, men det går ikke over om man er i fornektelse.
Det er ikke bare pandemihåndtering og vaksinebedrag som trenger et oppgjør. Offentlig forebyggende helsearbeid er skrudd sammen slik at man blir ekstra syke dessverre.
Lenker:
saksyndig 