Russia Today (RT) rapporterer:

Amerikanske tenestepersonar byrjar å vedgå at Ukraina kan bli tvinga til å forhandle med Russland, og kanskje ville måtte gje opp territorium som dei ser på som sitt eige, rapporterte Washington Post på tysdag [26.november 2024], og viste til anonyme kjelder.

Sidan Donald Trump returnerer til Det kvite huset i januar og Kievs styrkar lid stadig fleire tap på slagmarka når Russland tek tilbake okkupert territorium i Kursk-regionen, står Ukraina kanskje i sin «svakaste posisjon på nesten tre år», stod det i avisa.

Mange tenestepersonar i Det kvite huset trur at «innan nokre månader kan Ukraina bli tvinga inn i forhandlingar med Russland» og at dei «kan bli tvinga til å gje opp territorium», ifølgje reportasjen. Den «stille anerkjenninga» at Kiev kan måtte gje opp territorium spreier seg òg blant sine europeiske støttespelarar, stod det i Washington Post.

Avgjerda til den amerikanske presidenten Joe Biden om å tillate Ukraina å bruke USA-forsynte ATACMS-missil for å gå til åtak djupt inni russisk territorium, so vel som hans trekk om å gje Kiev forbodne landminer, vart gjort i håp om at det kunne gje landet «den sterkast moglege handa» før nokon potensielle forhandlingar med Moskva etter at Trump tek over presidentembetet i januar.

Den ukrainske leiaren Vladimir Zelensky har nekta alle antydingar om å gje tilbake territorium til Russland. Derimot har tenestepersonane til Biden «i stor grad godteke» sannsynet for at Trump «ikkje vil gje meir assistanse til Ukraina», står det i reportasjen.

Ifølgje avisa er mange av Ukraina sine europeiske allierte «frustrerte» over at det tok Washington so lang tid å forsyne landet med dei siste evnene, og at dette burde ha skjedd då den militære posisjonen til Ukraina var «meir robust».

Tenestepersonar sa derimot til avisa at Biden si avgjerd hadde blitt «guida av slagmarktilstandar i utvikling», og at trass press frå Kiev, har han berre godkjent bruk av visse våpen når «tilstandar rettferdiggjer» dei.

Washington er spesielt bekymra for at i det Ukraina flytta soldatar inn i den russiske Kursk-regionen, byrja dei å «misse territorium i aust raskare».

Som respons på ei amerikansk godkjenning til Kiev om å bruke langrekkjevidd-ATACMS, erklærte Putin utsendinga av Russlands nye hypersoniske Oreshnik [Орешник; «hasseltre»] ballistikk-missil førre veke. Våpenet, som er i stand til å bere atomstridshovud, vart brukt mot ein ukrainsk militær-industriell fasilitet i byen Dnepropetrovsk.

Putin sa at Moskva vil respondere «bestemt og på ein spegel-liknande måte» på all vidare eskalering av aggressive handlingar frå Kiev og deira utanlandske støttespelarar.

Omsett av redaktøren i Saksyndig.