Av Caitlin Johnstone. Henta frå Global Research.

Denne sivilisasjonen er bygd på praksisen med å kontinuerleg skjula ulaglege sanningar ute av syna og ute av sinnet. Eit heilt imperium heldt saman av oppdeling og unngåing.

Upraktiske sanningar er skjulte for oss på mange ulike måtar. Dei er skjulte for sinna våre ved å bruka propaganda, indoktrinering, sensur, algoritmemanipulasjon og andre former for narrativ kontroll som blir brukt til å manipulera måtane me tenkjer om verda på.

Upraktiske sanningar er også skjulte for våre fysiske auge og øyre ved manipulering av den materielle røyndommen. Me kveler utviklingsland med plast når me fraktar fjella med søppel vesten produserer til fattigare land, til dømes. Viss nasjonar måtte halda avfallet dei produserer og forbruker innanfor sine eigne grenser, ville den vestlege sivilisasjonen anten tvinga selskapa til å slutta å lasta kostnadene i industrien på miljøet eller gravleggja seg i søppel. Me sender søppelet vårt bort, ute av syne og ute av sinnet, for å skjula motsetningane og overgrepa som er innebygde i det kapitalistiske samfunnet vårt, slik at me kan lata som om alt går bra.

Upraktiske sanningar blir skjulte når det blir vedteke lover for å tvinga heimlause til å flytta bort frå rike nabolag og andre stader der dei ikkje er ønskte, eller tvinge dei alle inn i «teltbyar» som Donald Trump seier han vil gjera. Det er aldri nokon planar om å gi desse menneska ein heim eller løysa dei underliggjande problema som skaper fattigdom og heimløyse; det er aldri ingenting anna enn planar for å skjula symptoma på urettferda og overgrepa som er vovne inn i stoffet til sivilisasjonen me lever i.

Upraktiske sanningar blir skjulte når me fordømmer tidlegare bruk av slaveri i våre eigne land, medan me kontrakterer enorme mengder lønnsslavar til det globale sør, hentar ut arbeidskraft og ressursar frå fattige nasjonar til utpressande og stadig meir urettferdige prisar. Lidinga, utarminga, det nådelause slitet og dei forferdelege arbeidsforholda til desse utanlandske arbeidarane blir haldne ute av syne og ute av sinnet medan me sluker billige varer og kastar søppelet vårt tilbake i ansikta på dei.

Upraktiske sanningar blir skjulte av kor mykje meir komfortable herskarane våre er med å bruka valdeleg makt i fjerne nasjonar samanlikna med her heime. I den vestlege verda må du kanskje bekymra deg for å bli overfallen av ein politimann eller eit Swat-team som knuser døra di og drep hunden din viss du er mistenkt for å selja narkotika, men du treng ikkje å bekymra deg for at heimen din blir bomba eller barna dine blir avretta av militære snikskyttarar medan dei leikar i gatene. Fordi framande nasjonar er ute av syne og ute av sinn, tenkjer ikkje leiarane av det vestlege imperiet på å regna eld over dei for å fremja sine strategiske interesser.

Me går rundt i denne perverse dystopien og ler og tullar og oppfører oss som om alt er bra, men alt er ikkje bra. Folk lid og døyr i eit ufatteleg omfang på grunn av systema som gjer at me kan leva på denne måten, og viss det ikkje var for den svikefulle måten dette alltid blir gøymt ut av syne og ute av sinnet, ville me sett dette sjølve rett framfor oss. Og me ville bli tvinga til å vedkjenna oss det.

Vestleg sivilisasjon er som eit slott på eit fjell, og fjellet er laga av menneskelik og gråtande mødrer og sveltande barn, og alle i slottet læst som om fjellet ikkje er der. Det dannar sjølve grunnlaget for alt samfunnet vårt er, men me prøver å ikkje tenkja for hardt på det. Det er ikkje berre propagandistane som lyg til oss. Me lyg også for oss sjølve.

Og det har alltid vore slik. Dei velståande har alltid gøymt seg bort frå lidingane til undersåttane sine. Palass gjennom tidene har vore paradisøyar blant hav av menneskeleg liding forårsaka av monarkane som budde i dei. Velståande nabolag er alltid skilt frå liva til dei fattige og ryggane deira som nabolaga er bygde på.

Det er heile den vestlege verda akkurat no. Det er det me er. Det er det me held på med. Dette er ein sivilisasjon laga av svikefulle tankar, svikefulle ord og svikefulle gjerningar. Alt ved det er svindel.

Sanninga kan likevel ikkje halda fram med å vera skjult for alltid. Det er ikkje uavgrensa kor lenge me kan halda på med dette. Ein dag vil me ikkje kunna halda fram med å flaksa rundt og sjå alle retningar bortsett frå røyndommen, og sanninga vil gjera seg høyrd.

Omsett av K.O. for Saksyndig.