Sjå òg «Maktkamp og hemn i Ap: «Alvorleg lovbrot» i 2010 vart fyrst varsla i 2025«, publisert 4.april 2025.

At lynnet til enkelte kvinner skiftar like fort som vinden snur, er eit velkjent faktum. No ser det ut som at det same har skjedd med Eva Kristin Hansen, som i februar 2025 valde å varsle om «alvorlege lovbrot» utført av partifelle Tore O. Sandvik 15 år tidlegare under ein Estland-tur i 2010. iNyheter, som var dei som avslørte namnet på varslaren om overgrepa, har leita fram gamle Facebook-statusar frå sida til Hansen. Som redaktør Helge Lurås skriv:

«Fredag kan vi vise at Eva Kristin Hansen så sent som i 2022 skrev svært fordelaktig om Sandvik på sin egen Facebook-side. Det samme gjorde hun i 2021. Hun omtalte ham som ‘gode venn’ (2022). Og i 2021 skrev hun ‘Gratulerer med dagen, verdens beste Tore!’.»

Ei smilande Eva Kristin Hansen saman med ein like smilande Tore O. Sandvik harmonerer dårleg med at han skal ha utsett ho for det som av enkelte nærast blir skildra som ei valdtekt over eit tiår tidlegare. Har dette berre vore ein fasade og eit skodespel, fram til ho fann ut at ho skulle bruke denne gamle hendinga mot han på eit tidspunkt det passa han minst?

Eller har iNyheter sine kjelder rett og slett peikt ut feil Ap-kvinne som varslar?

Djupstatsadvokat John Christian Elden ville onsdag denne veka verken bekrefte eller avkrefte om hans klient er Hansen. Han ville torsdag heller ikkje gje eit skikkeleg svar på iNyheter sine spørsmål om kva som var motivasjonen hennar for å skrive desse Facebook-innlegga i 2021 og 2022:

« ‘Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte om min klient er varsleren, da dette er konfidensielle opplysninger. Hun står imidlertid for alle sine uttalelser,’ skriver John Christian Elden på epost til iNyheter torsdag kveld.»

Jonas Gahr Støre har derimot framleis tillit til Sandvik, samstundes som han seier han tek varslar på alvor:

«Hvis du er statsråd i min regjering, så har du tillit […].»

I kommentarfeltet til artikkelen er det mange sterke meiningar om denne nye vendinga i saka. «Tore Andersen» skriv:

«Jeg skrev i går at dette er en drittpakke. Nå har vi fått bekreftelsen.»

«Liz P.» skriv:

«Gaza-aktivisten tidligere AUF-formann og underslags-sparka Stortingspresident Eva Kr. Hansen har aldri hatt, og har ingen absolutt ingen kredibilitet Man kan fylle en hel bok om den 52 år gamle AUF-erens ‘meritter’.»

«Per H Hansen» skriv:

«Det kan da ikke være Eva Kristin Hansen som er varsleren mot Sandvik. Hun viser åpent at hun beundrer, ser opp til ham, og støtter ham i 2020 og 2021.

Hun må være spika gærn og schizofren om hun deretter i 2024 sender et varsel på noe som skjedde 14 år tidligere. Det tror jeg ikke vår tidligere, svært kortvarige 6 ukers stortingspresident er.

Derfor kan det logisk sett ikke være henne som er varsleren […]»

Innlegget blir av andre lesarar tolka som ironisk, noko det sannsynlegvis er.

«Hockeysveis» skriv:

«Denne heksa burde få tidligere tiders straff. Slike kvinner er ren ondskap.»

Som ei avslutning på artikkelen har «Grand Vizier» følgjande oppsiktsvekkjande anekdote, som Saksyndig her gjengjev i sin heilskap (alle skrivefeila er hans eigne):

«Dette er typisk, kvinnfolk er jo slik at da forhold er avsluttede, så sitter de og grubler, og grubler. De møter andre kvinnfolk, og så kommer de til at det som skjedde dengang ikke var OK, så om mulig må noen varsles.

Dette er greia,føørst kom kvinnfolka inn i politikken, og som vi vet, alle kvinnfolk er ofre, mnn er barbariske dyr. Så kommer metoo, og alle menn kan utpekes som overgriopere og overlastere. At en anklage om noe for 15 år siden kan fremsettes, og selvsagt får den innklagede nulls tøtte fra noensomhelst, mens den klagende kvinnen får støtte fra overalt. Er det slik politikken skal se ut?

Jeg fårta et eksempel; på et politiusk flerdagersmøte kom jeg inn på en jente som er del yngre enn meg, det var ganske uskyldig, og vi pulte ikke, selv om jeg nok tolket henne som ikke-uvillig….dagene etterpå var fylt av en viss spenning oss imellom , som endte opp i uskydig klining, men jeg ville ikke få ubehageligheter, så ikkenoe puling.

To år senere, uten annet enn et halvdusin møter med jenta i saken i forbindelse med møtevirksomhet, så traff jeg en annen jente, som faktisk var et år yngtre enn denne janta fra 2 år før. Vi gikk hele veien, men vi hadde ikke kontakt etterpå.

Ytterligere 2 år etterpå ser jeg begge de to aktuelle jentene sitte i en engasjert samtale før middagen, jaja, tenkte jeg. Så på slutten av kvelden kommer styreleder bort til meg og sier vi må snakkes. Da sier han at begge to har innklaget meg for seksuelt press. JEg fortalte ham hva som hadde skjedd på flerdagsmøtene, men han sier at han ikke kan ta stilling, dette måtte behandles i i org.utvalget.

Jeg kontakter den siste dama, enda jeg hadde fått beskjed om å ikke kontakte disse to, og spør hva dett er for noe. Hun sa at jeg var så mye eldre, og at hun følte seg utnyttet. Jeg spurte da hvorfor, og hva dette hadde med Y å gjøre.Y var den jenta fra det første møtet. Hun sa at jeg hadde »utsatt» henne for det samme som jeg sikkert hadde blitt….sa jenta. Jeg forklarte at jeg og Y hadde klint litt etpar kvelder, men ikke noe sex. Sådet var noe helt annet enn hennes og nitt forhold. Hun siste hadde jo sagt at jeg ikke skulle kontakte henne, jeg nevnte at hun hadde sagt at jeg ikke skulle ringe henne, og hun ringte heller aldri meg. Med Y var dette aldri aktuelt , litt klining.

Hun forandret mening, og gikk til styreleder og sa at hun ikke vilkle klage på meg, for sent viste det seg. Y gikk over til annet parti, og den yngste er litt mindre aktiv da hun nå har småbarn (ikke mitt).

Nei, det var greiere uten kvinnfolk, ihvertfall etter metoo. Det skjedde ingenting med meg, styrelederen trodde på alvor at jeg hadde truet den yngste til å trekke varselet, for det var det Y hadde sagt til ham, han er ikke styreleder lenger.»

Moralen i denne historia er den at enkelte kvinner vil gå over lik for å få makt og prestisje, og at ein bør vere varsam kven ein opprettar seksuelle relasjonar med. For enkelte kvinner er sex fyrst og fremst eit våpen. Spesielt i våre dagar, når det har skjedd ei endring av valdtektslova.