For tida held regjeringa på med å vedta ei endring i Sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap), offisielt kjent som Prop. 11L (2024-2025). Som det står i proposisjonen:

«Justis- og beredskapsdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven. Det foreslås et nytt kapittel i loven, som gir fullmakter til å regulere det sivile arbeidslivet når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare (sikkerhetspolitisk krise og krig). Det foreslås hjemler til å regulere sivile arbeids- og tjenesteforhold og pålegge sivil arbeidsplikt (sivil arbeidskraftberedskap). I tillegg foreslås det hjemmel til å regulere forberedende tiltak i fredstid.»

Styresmaktene ønskjer heimlar for å kunne påleggje private borgarar og bedrifter «plikt til å yte nødvendig bistand for å møte nasjonale trusler med samfunnets felles ressurser».

Det er venta at vedtaket vil byrje å verke rett etter påske. Med andre ord tek det tidlegare demokratiet Noreg steget over i ein totalitær politistat so fort nordmenn flest har kome ned frå fjellet.

Som vanleg er det musestille i media om denne urovekkjande lova. Nokon som heldigvis har fått det med seg, er juristen Benedikte Moltumyr Høgberg. 14.april 2025 publiserte ho eit lengre innlegg på Facebook-sida si der ho drøftar problemet. Som Terje Hansen i Lov og Helse skriv i si innleiing til innlegget:

«Hennes utlegning viser hvordan norske myndigheter nå virkelig skal sette jernkloen i oss, og ikke minst skal kunne holde det jerngrepet, og hun forklarer på en presis måte den ekstraordinære alvorlige situasjonen vi borgere befinner oss i.»

Overraskande nok har Nettavisen òg publisert innlegget. Då får vi satse på at mange nok faktisk tek seg bryet med å lese det.

For å ta ei kort oppsummering av lova, so gjev den regjeringa omfattande mandat til å beordre alle sivile mellom 18 og 72 år. Lova har allereie vore til fyrste gongs behandling i Stortinget, og etter påske kjem annan gongs behandling – og då blir fullmaktene straks verksame. Fullmaktene blir skildra som «ekstraordinære», noko som tydar at regjeringa får fullmakt til å bryte alle andre lover som Stortinget både har gjeve og kjem til å gje.

Det har ifølgje Høgberg hagla med åtvaringar frå fagforeiningar som Juristforbundet og LO, og frå arbeidsgjevarorganisasjonar som KS, Virke og NHO. Og grunnen er at der finst mange historiske parallellar. For å oppsummere raskt, i Høgberg sine ord:

«Poenget er enkelt nok, også for folkevalgte: Europa har gode og langvarige tradisjoner for å avlive demokratiet nettopp ved hjelp av ekstraordinære fullmakter utstedt i krisetider. Ved hjelp av små juridisk knep, godt hjulpet av kriseretorikk. Og vi er ikke ved historiens slutt, vi er midt i den.»

Det ser ut til at demokratiet og lovverket vil kunne avskaffast på timen om behovet ligg der. Det er regjeringa sjølv, ikkje Stortinget, som får makt til å avgjere når landet er i krise. Terskelen for krise «er uklar og utelukkende bundet opp til formuleringen om at rikets sikkerhet må være truet». Ein kan gjerne spørje seg kva som etter påske vil bli tolka som ein slik trugsel. Kabelbrot i Austersjøen? Mullah Krekar? Covid-«plandemien»? Påstått fugleinfluensa? Nedre terskel for utløysing av nemnde fullmakter ser ut til å berre vere at tryggleiken til riket er truga. Og i tillegg kan regjeringa utløyse fullmaktene til seg sjølv når Stortinget er samla. Dette er i strid med Beredskapslova av 1950, som berre gjev lovgjevingsmakt til regjeringa om Stortinget ikkje kan samlast eller samlast tidsnok. Ved innføringa av den nye fullmakta, vil regjeringa kunne fråvike lovene til Stortinget òg når Stortinget er samla. Dette er særs bekymringsverdig:

«Det er på dette punkt i fortellingen at fullmaktene begynner å bære preg av noe Stortinget ikke har lov til å gjøre etter Grunnloven. I kombinasjon med at regjeringens fullmakter innebærer at regjeringen kan treffe beslutninger som bryter med Stortingets lover og at regjeringen kan gjøre dette selv om Stortinget er samlet og kunne tatt stilling til spørsmålet selv, gjør at Stortinget vanskelig kan sies å oppfylle sin plikt etter Grunnloven til å være lovgiver. Mye av det Stortinget gir fullmakt til, kunne Stortinget enkelt tatt stilling til selv, gjennom gode demokratiske debatter, både nå og senere. En slik abdisering Stortinget nå gjør fremstår derfor som grunnlovsstridig.»

Det mest alvorlege med denne nye lova handlar om kva regjeringa får lov til å gjere dersom dei utløyser nemnde fullmakter:

«Jo, regjeringen kan gripe inn i ethvert arbeidsforhold i Norge, stanse all arbeidskamp, beordre alle sivile mellom 18 og 72 år til arbeid regjeringen selv definerer. De som skal til Forsvaret, er unntatt, de mobiliseres etter forsvarsloven. Denne loven sikter seg utelukkende inn mot de sivile. Du kan få beskjed om å stå i stilling bak fiendens linjer, dyrke poteter i Østfold, kjøre lastebil til Finnmark, leke krigsseiler i Atlanterhavet. Men det er hvis det er ekte krig, hvis det bare er noe som truer rikets sikkerhet, tja, kanskje de trenger flere til å jobbe i eldreomsorgen, hva vet jeg. Det kunne kanskje være et fint sted å plassere brysomme professorer, kritisk presse og uregjerlige dommere?

Men det stopper ikke med alle de fullmaktene som regjeringen får når de selv har utløst krise. Regjeringen får også ekstraordinære fullmakter i det sekund Stortinget vedtar loven over påske. Da kan regjeringen nemlig starte forhåndsregistrering og utpeking av nettopp deg, ta deg ut av jobb og sende deg på kurs. Regjeringen får også fullmakt til å pålegge din arbeidsgiver eller hvem som helst andre til å føre register over dine personopplysninger, herunder dine helseopplysninger, for overlevering til myndighetene. Etter mønster fra Kina?

Kan du få unntak? Neppe. Så langt er det bare gravide, personer med særskilte (ikke alminnelige) omsorgsoppgaver og ikke arbeidsdyktige personer som er fritatt. Heller ikke stortingsrepresentanter og dommere er unntatt. Ikke journalister eller universitetsansatte, ikke forsvarsadvokater eller barnehageansatte.»

Stortinget stiller seg på sidelinja. Dei er ikkje lenger lovgjevande styresmakt, og knapt nok kontrollstyresmakt. Dei skal berre «meddeles» om kva regjeringa finn på. Desse fullmaktene skal vare «seks måneder om gangen». «Eller det jurister gjerne kaller en evighetsklausul […]».

Og kva kan vi gjere om vi blir råka av dei nye beordringsfullmaktene?

«Saksbehandling og klage? Vet ikke. For Stortinget gir regjeringen fullmakt til å fravike alle lover vi i dag har for saksbehandling og klage.

Erstatning? Bare ‘så langt det er mulig’!

Straff hvis du nekter? 3 års fengsel. Det er bare å ta med seg telefon og lader og penn og papir. For når regjeringsadvokaten får legge seg opp i straffesaken din, jf. gårsdagens post, går det dårlig med rettssikkerhet og menneskerettighetene i straffesaken din.»

Og avslutningsvis frå Høgberg:

«Om jeg tror regjeringen vil bruke disse fullmaktene? Ja. Om jeg tror de vil kontakte nettopp deg på et tidspunkt? Ja. Om jeg tror de vil gjøre det selv om Norge ikke er i krig? Ja. Om jeg er bekymret for at våre folkevalgte ikke forstår seg på demokratisk og rettsstatlig beredskap? Ja. For hva er vår beredskap mot slike farlige påfunn? Åpenbart ingen.»

Aldri før har det vore viktigare å seie nei til den totalitære galskapen som våre fiendar prøver å setje i verk. Som «Freeedoom» skriv i kommentarfeltet til Lov og helse-artikkelen:

«Alle som leser dette må nemlig huske på at hver enkelt av oss, vi har i oss kraften til å si et klart og tydelig NEI til diktator-spirene! Vi er mange, de er få. Dersom mange nok av oss bare nekter å adlyde, da kan disse maktgale gærningene bare sitte og finne på akkurat hva de vil. Tvangsarbeid? Nix! Munnbleier og sprøyter? Ikke tale om! Krig? Glem det! De kan skrive så mange tullete lover de vil på de verdiløse papirene sine, men ingen vil bry seg.

Kan det få konsekvenser for de av oss som er modige nok til å stå i mot? Ja absolutt, i en periode kan det nok det: Vi kan miste jobben, vi kan bli ilagt bøter, vi kan bli ‘persona-non-grata’, vi kan vi bli fengslet eller tvangsinnlagt… og i yterste konsekvens faktisk drept. Harde bud som mange nok, med rette, vil si at man skal ta alvorlig (og det bør man). MEN: Jeg ser på disse handlingene fra myndighetene som solide tegn på at de er i ferd med å miste kontrollen. Det har nå kommet til det punktet hvor de ikke lenger kan skjerme folket for konsekvensene av den løgnaktige politikken sin, og den eneste utvei for de nå til å redde sitt eget skinn; det er å kaste siste slør av godhet og ty til voldsmakt og trusler.»

Regjeringa har gått for langt og må stoppast. Alt som skal til, er at mange nok seier NEI!