Document-journalist Rebecca Mistereggen er ei kvit, norsk dame med sterke meiningar, meiningar ho truleg har måtte betale dyrt for både på eit personleg og profesjonelt plan. 6.februar 2026 publiserte ho eit engelskspråkleg innlegg på «X» med tittelen «Norway is a fraud factory». 9.februar publiserte UtenFilter ei omsetjing av innlegget, «Norge er en svindelfabrikk». Saksyndig bruker denne omsetjinga som utgangspunkt i denne artikkelen, der eg gjennomgår Mistereggen sin artikkel og skyt inn med eigne kommentarar der dette passar.

Konteksten er at Noreg stadig blir framstilt som eit av verdas minst korrupte land. Vi kan enkelt snu det på hovudet: Noreg er eit av verdas mest korrupte land, men korrupsjonen er godt skjult bak ein fasade av høflegheit og særnorsk sjølvgodleik. Vi blir styrt av høflege psykopatar som av natur er maktsjuke og grådige. Dei vil ut og fram, og då står pliktene dei har til det norske folket i vegen. Sjølve det norske folket står tydelegvis i vegen. Dei vil oss ikkje vel, for å underdrive kraftig.

Mistereggen skriv innleiingsvis:

«Norske politikere er så dypt korrupte at det er utenfor det vanlige folk kan fatte.

De har plyndret Oljefondet for å kjøpe makt, status og innflytelse, alt for at en gjeng middelmådige karriereklatrere som har mestret kunsten å utnytte systemet og lyve med alvorlig mine, kan fly rundt i private fly, fylle lommene sine og spise kanapéer sammen med dømte pedofile og andre fullstendig råtne medlemmer av eliten.

I mellomtiden kjemper vanlige nordmenn for å holde hodet over vannet i et av de rikeste landene på jorden.

Eldre og pensjonister, de som faktisk bygde dette landet som eliten nå nyter godt av, blir kastet ut av hjemmene sine, får pensjonene sine kuttet og får servert søppel på sykehjem som ikke engang hunden din ville spist.»

For å skyte inn med ein rask kommentar, er eldre på dagens sjukeheimar heldige om dei i det heile teke får mat. Og språkproblema blant tilsette i personalgruppa er eit kapittel for seg. Hamnar ein på sjukeheim i Noreg i 2026, er forventa overlevingstid eit halvt år – og det er ikkje alltid på grunn av langt framskriden alder, for å seie det slik.

Det er ikkje berre eldre som lid i dagens bevisst vanstyrte Noreg. Unge menneske er i praksis ekskludert frå bustadmarknaden på grunn av dei skyhøge prisane på bustader. Skattar og avgifter er på eit rekordnivå og utarmar vanlege folk. Køa til fattighuset blir lengre og lengre, og fattighus skulle den norske velferdsmodellen liksom avskaffe. Og kven dreg eigentleg nytte av velferdssystemet i si noverande form? Her skriv Mistereggen det som få andre torer å ytre:

«Vi tømmer skatter inn i et svart hull. Egenandeler og utgifter eksploderer for alle offentlige tjenester, mens vi får stadig mindre igjen for pengene. Det som er igjen, blir gitt til kriminelle fra den tredje verden, de økonomiske migrantene som eliten insisterer på å kalle ‘flyktninger’, som har råd til å sende milliarder av kroner hjem hvert år.

De mater gjenger og kjeltringer med våre penger, mens gatene våre drukner i kriminalitet som gjør at landet føles farligere for hver dag som går. Politiet er for opptatt med å overvåke ‘hatprat’ på nettet til å gjøre noe av reell verdi, og systemet beskytter konsekvent alle andre enn egne borgere.»

Dei mange Mohammed-ane som har invadert Noreg får særbehandling av sine landsmenn på Nav, medan vanlege nordmenn må gå frå gard og grunn på grunn av uforsvarleg lang saksbehandlingstid. Ein slik tilstand har ikkje oppstått i eit vakuum. Flyktningar (reelle og påståtte) er big business for sokalla velferdsprofitørar. Ein endelaus straum av menneske i naud genererer arbeidsplassar og pengar for desse profitørane – og so får det heller våge seg at berre eit lite mindretal lærer språket til vertslandet og får seg lønt arbeid.

Ein viss «avdød» Mossad-agent kjem her inn i biletet. Det norske humanitært-politiske industrielle komplekset har tent gode pengar på å menge seg med Epstein, og Noreg toppar dei sokalla Epstein-filene per innbyggjar. Milliardar av norske skattekroner «har blitt kanalisert inn i rene hvitvaskingsordninger forkledd som ‘humanitær politikk’». Pengar blir sløst vekk på unyttige prosjekt i Den tredje verda medan kvite menneske blir lært til å hate seg sjølv – vi er jo rasistar av natur. Ingen i denne gjengen har teke seg bryet med å spørje: Om nordmenn verkeleg er rasistar, kvifor vil alle absolutt hit?

Som verdas sosialkontor må vi hate oss sjølve, som dei tenarane nokon har bestemt at vi skal vere. Men dette gjeld berre vanlege folk. Her kjem vår norske (kvite!) elite inn i biletet:

«Kongefamilien, tidligere statsministre, toppdiplomater, alle har de kost seg sammen med en pedofil finansmann. Luksusleiligheter kjøpt billig gjennom Epsteins forbindelser og press. Millionlån, gaver, stiftelser opprettet for barna deres. Privatfly, middager på hans private øy, betalte ferier, dekket medisinske utgifter, alt betalt av en dømt sexforbryter.

Dette er hybris i sin reneste, mest skamløse form. Og ingen legemliggjør det bedre enn Børge Brende, som virkelig ser ut til å tro at han kan styre verden gjennom det ‘nye FN’ i Davos.»

Hadde det vore opp til desse sjølverklærte overmenneska, hadde demokrati blitt avskaffa på dagen. Det er frå denne sjølverklærte overklassen at konseptet «ubrukelege etarar» (engelsk useless eaters) kjem frå. Det er eit perfekt kallenamn – på dei sjølve.

Verdt å merkje seg er det Mistereggen skriv om løgnar og landssvikar Jonas Gahr Støre:

«Og det beste Jonas Gahr Støre kan komme på, er å kalle det ‘dårlig dømmekraft’, mens han i stillhet blokkerer enhver reell etterforskning av sine nåværende og tidligere kolleger.

Det er en fornærmelse mot publikums intelligens.

Når noen i en høy stilling reduserer båndene til Jeffrey Epstein og alt han sto for til en så svak, unnvikende setning, er det bare én realistisk forklaring: de er kompromittert. Folk snakker ikke slik med mindre de skjuler langt mer enn de innrømmer.»

Problemet er langt verre enn dårleg dømmekraft:

«Dette handler ikke om noen få dårlige avgjørelser. Det er et råttent system bygget på nettverk, gjensidig dekning og null konsekvenser. En politisk klasse som har operert uten reellt tilsyn eller ansvarlighet, helt løsrevet fra vanlige folks liv.»

I Mistereggen sine ord må «[d]enne skitten […] rives opp med røttene». Heile vårt noverande politiske system med alle sine parti må ryddast opp i og helst skiftast ut. For det vi har sett i årevis er «grov korrupsjon drevet av rent og skjært hovmod». Tilliten er borte (om den har vore der i det heile).

«Våre» politikarar har «solgt landet vårt, solgt sjelen vår, solgt fremtiden vår; fordi de trodde de kunne slippe unna med hva som helst». Det er, som Mistereggen skriv avslutningsvis, på tide å krevje svar og straff. Norsk politikk må reinsast.