Biletet er KI-generert og basert på innhaldet i teksten.

Rabulisten publiserte 22.februar 2026 ein artikkel som rører ved eit særs betent tema: barnevernet. Det barneverns-industrielle komplekset er godt kjent og berykta i store delar av den vestlege verda for å stele barna frå ærlege sjeler, ofte på syltynt grunnlag. Barnevernet har same status og respektnivå som politiet: dei går ikkje til handling når dei bør, berre når det gagnar dei sjølve.

Alver kommune, den digre kommunen nord for Bergen, har etter kvart fått eit ganske tvilsamt rykte – med rette. I 2023 pøste vestlandskommunen ut millionar i sluttavtale på kommunedirektøren etter at ei skandaløs krenkingssak at to lærarar vart usakleg oppsagt. Saka fekk den konsekvensen at kommunestyret ønskte at kommunedirektøren skulle trekkje seg. Og det gjorde han – med 3,3 millionar kroner i lomma.

Sjå òg «Vestlandskommune pøser ut millionar i sluttavtale på kommunedirektør etter krenkingssak på ungdomsskule», publisert 30.august 2023.

Sjølv hadde eg ei rekkje tvilsame episodar med den kommunen då eg søkte stillingar der i helsesektoren. Dei fann på alle slags orsakingar for å ikkje tilsetje meg, og nekta til slutt å svare på søknadene mine. Etter litt graving i saka, fann eg til slutt ut at konstituert leiar i den vesle utkantkommunen eg hadde jobba vikariat i, hadde sagt til den kommunale leiinga at eg var fagleg dyktig, men hadde «problematiske» meiningar om korona-situasjonen. Ho sa det rett ut til meg. Dette nekta den kommunale leiinga derimot å innrømme, og bad meg til slutt om å slutte å søkje på stillingar hjå dei (!).

Når vi går tilbake til Rabulisten-artikkelen, skriven av Ruben Skulstad, overraskar ingen av desse punkta meg. Barnevernet har interesser som mildt sagt er i strid med barnets beste, og Alver kommune er ein ganske so rævva kommune frå før av.

Stridens kjerne er at to små barn vart henta av barnevern og politi med kort varsel og seinare plassert i kvar sin fosterheim. Grunnlaget for henting av barna skal ha vore at ein kommunetilsett hadde observert flyttekassar inne i huset. Ein kan gjerne stille spørsmål ved kor mykje makt barnevernet har, kva slags praksis dei har, og om norske familiar i det heile har rettstryggleik. Det skal òg nemnast at Alver kommune for tida har over 500 aktive barnevernsaker – i ein kommune med 4500 barn. 1 av 9 barn er involvert i barnevernet. Då kan ein stille spørsmål om sjølve kommunen trekkjer til seg det verste som finst av foreldre, eller om det er noko alvorleg i vegen med barnevernet.

Saka blir kalla «Alversaken» eller «flytterot-saken». Jeanett og Roger Langøy fekk sine to barn Sander (2) og Sebastian (4) rivne ut av heimen sin av fire barnevernstilsette og fleire væpna politifolk:

«Ungene ble hysteriske da de ikke skjønte hva som skjedde og hylte og skrek under bortføringen. I kampens hete ble fortannen til Sander skadet, for å ikke snakke om de dype psykologiske skadene dette har innbrakt.»

Og vidare:

«Hva var grunnlaget for denne bortføringen? Man kan tenke seg at her må det ha vært noe alvorlig svikt hos foreldrene. Sannheten er at barnevernet har sett fra utsiden av huset at her var det alvorlig med rot i huset. Det de ikke tok hensyn til er at familien var midt i en flytteprosess, så hva ellers hadde en forventet? Men hvorfor kom barnevernet der i det hele tatt? Jo, en nabo som selv jobbet i kommunen, men senere har blitt oppsagt, hadde sendt inn en bekymringsmelding. Der skrev hun at guttenes halvbror som var snart 18 år med psykisk utviklingshemmede ikke hadde aldersadekvat utvikling. Tillegg at familien bare oppholdt seg innendørs. Noe som ikke stemmer da familien har deltatt i en åpen barnehage hos den lokale kirken.

Vil også bemerke at dette var under korona-nedstengingen med sosiale restriksjoner.  Dette endte med at de to ungene på 2 og 4 ble fordelt i hvert sitt fosterhjem. Noe som i seg selv er helt umoralsk og strider med barnevernet sine egne vedtekter om at søsken skal flytte til samme forsterhjem. Dette har pågått i 5 år nå og barna har fortsatt ikke tilbakeført til foreldrene. Igjen eneste grunnlaget var husrot og at barnevernet måtte gjøre akutt omsorgsovertakelse før foreldrene flyttet fra kommunen. Man tenker dette er ikke til å tro på. Det må være noe mer. Ingen barn kan bli tatt vekk på så svakt grunnlag. Jeg vil fortelle deg at det er faktisk så gale i barnevernet at de kan stjele barn som de vil og får ingen konsekvenser for det.»

I Nordhordlandshallen i Knarvik (kommunesenteret i Alver) fann det 22.januar stad eit møte om saka. Detaljar kan lesast på nettsida til barnevernsaktivist Rune Fardal – sakkyndig.com (til forveksling lik saksyndig.com). Fardal skriv:

«Om de ansatte ved Alver barnevernskontor. Anne Birte Kvant er leder for fosterhjemsavdelingen i Alver barnevern. Hun har demonstrert å hånflire av foreldre som fortalte at de savnet barna sine. Dette er ikke spesielt tillitsvekkende for en offentlig ansatt med ansvar for barn.

Tone Mjelde er en annen av kontorets ansatte og den ene av familiens to nåværende saksbehandlere. Begge disse saksbehandlerne bidrar til å oppkonstruere uriktige påstander om guttene og deres foreldre. På samme tid forhindrer de at viktige medisinske utredninger av barna blir gjort. Sistnevnte er av spesiell viktighet, siden én av guttene har en kromosomforstyrrelse og en tilhørende atferd som ikke kan lastes foreldrene.

Et ustabilt barnevern. Alver barnevern har vært preget av stort gjennomtrekk av ansatte, noe som peker i retning av dårlig ledelse og en usunn kultur. Basert på opplysninger fra kommunedirektøren har Alver barnevern p.t. 500 aktive barnevernssaker gående. Siden kommunen bare har 4500 barn, reiser dette voldsomme antallet barnevernssaker et spørsmål om Alver barnevernskontor spekulerer økonomisk i omsorgsovertagelser. Det ikke-eksisterende grunnlaget som ble oppgitt for å ta disse to guttene understreker denne mistanken ytterligere.»

I tillegg til Kvant og Mjelde er dei medskuldige psykolog Anne Iren Nygård og barnevernssjef Sissel Mary Frotjold. Saksyndig vil oppfordre lesarane til å ikkje ta kontakt med desse damene. Fardal er nemleg allereie på saka. Fleire Fardal-videoar om denne barnevernssaka kan sjåast her.

Barnevern er big business i Noreg, men det er ikkje naudsynlegvis på grunn av barnevernsinstitusjonar eller fosterfamilieordninga. Det pedofili-industrielle komplekset, der barnevernsbarn blir brukt til menneskehandel, prostitusjon og ofringar til avgudar, er ein milliardindustri. Årleg forsvinn barn i hopetal i vestlege land, og mange døyr på mystisk vis. Politiet gjer ingenting, dei blir truleg betalt under bordet for å sjå ein annan veg. Shada-saka er eit godt døme på dette. Lat dykk ikkje lure. Ein varslar sa ein gong at tilsette i barnevernet bruker fyrste året på å lære seg jobben, andre året på å finne ut korleis systemet eigentleg fungerer – og tredje året har dei funne seg ein ny karriere. Berre psykopatane blir verande. Og dei elskar å øydeleggje liva til småbarnsfamiliar.