Sjå òg «Kva skjer på Steigan?», publisert 19.februar 2026.

Etter fleire dagar med spekulasjonar har vi no fått ei oppklaring på kva som har skjedd med Pål Steigan. Som han sjølv skriv i ei helsing publisert på Steigan 25.februar 2026:

«På tirsdag fikk jeg hjerteinfarkt. Skjønte først ikke hva det var, men det var tidligere ukjente smerter i brystet.»

Infarktet fann dermed stad tysdag 17.februar, for Ivar Austbø sin artikkel om «sjukdom i redaksjonen» vart publisert 18.februar, dagen etter. Steigan skriv vidare at naboane ringde ambulanse. Deretter vart han frakta i ambulansehelikopter til sjukehuset Ospedale Gemelli i Roma for ein hasteoperasjon:

«Det fløy meg til Ospedale Gemelli i Roma der jeg ble kjørt rett inn på operasjonsbordet. De gjorde en rask og vellykket operasjon og satte inn et stent. Det skal være Italias beste sjukehus og jeg fikk proff behandling. De var i stuss fordi jeg etter alle vanlige parametre skulle være langt fra faresonen.»

Han har sjølv ei god forklaring på kvifor dette skjedde:

«En ting peker seg ut, enormt arbeidspress kontinuerlig i seks år og ekstra stress i tre måneder. Da koronagalskapen rammet verden 12. mars 2020 sa jeg til meg sjøl: Dette er vårt 9. april. Denne kampen tar jeg uansett hva det vil koste. Jeg mistet 200 «venner» på det, ingen i Italia.

Da jeg igjen nektet å følge strømmen etter 24. februar 2022 ble jeg erklært nærmest fredløs i Norge. Raymond Johansen og Bjørnar Moxnes lyste meg i bann og forbød ethvert samarbeid med meg eller steigan.no. De prøvde å ødelegge meg økonomisk. Det flyttet meg ikke en millimeter. Jeg mistet 100 venner til i Norge og fikk et par hundre venner til i Italia.

Midt oppe i dette har jeg samarbeidet med mine unge kolleger i Tolfa om å gjøre Convento Cappuccini til den juvelen det skal bli. Det er krevende, vanskelig og spennende arbeid.

Det siste kvartalet har vært spesielt hardt. Min svoger døde, kona mi brakk ryggen og jeg ble hjemmehjelp. Min kjære lillesøster døde. En av mine fem beste venner gjennom 50 år døde.

Så fikk jeg hjerteinfarkt. Dagen etter skulle jeg ha flydd til Oslo for å holde tale i Annes begravelse. Slik gikk det ikke. I stedet leste jeg inn talen fra sjukesenga på hjerteintensiven og sendte den til Oslo der den ble lest opp under bisettelsen.

Nå har jeg det bra. Er tilbake i Tolfa og skal ta det rolig.»

Han skriv vidare at hans medarbeidarar har overteke redaksjonsarbeidet, spesifikt styreleiar Romy Rohman og dagleg leiar Ivar Austbø. Steigan kjem til å drastisk redusere arbeidsmengda si, og ha rolla som sjefredaktør og kommentator. Med hans eigne ord:

«Når jeg starter opp igjen, vil det bli i rollen som sjefredaktør og kommentator. Å jobbe 365 dager i året fra 04.00 som deskredaktør kommer ikke på tale.

Jeg skal drive med graving og analyse og skrive maks en artikkel om dagen. Og pent og rolig skal jeg undervise i analyse, metode, de lange linjene i historien – og det gode liv i Tolfa. Jeg har tenkt å lære bort en del av det jeg sjøl har lært gjennom mer enn seksti år i politikk og samfunnsliv.»

Saksyndig ønskjer Pål Steigan god betring og alt godt vidare.