Biletet er KI-generert.

I dag er den offentlege sektoren og det norske byråkratiet heimsøkt av langdryg saksbehandlingstid som stundom bokstavleg tala går på helsa laus. Dei fleste saksbehandlarane, spesielt i Nav, er i røynda på sysselsetjingstiltak på ubestemt tid, og er i grunnen meir til hinder enn til nytte. Yrket deira grensar over i tullejobb, og er i praksis skjult arbeidsløyse. Dei sjølve hevdar at auka behov for tenestene er grunnen til at det til dømes kan vere opptil eit halvt års saksbehandlingstid på dagpengar, og over eit år på å klage på eit vedtak. Når folk står i naud og armod, og står i fare for å misse heimen sin, er psykopatisk byråkrati det siste dei treng. Dei treng menneskeleg empati og nokon med viljen til å hjelpe dei ut av uføret.

Den offentlege sektoren i Noreg er særs stor i forhold til folketalet. Lat oss ta notorisk dysfunksjonelle og ineffektive Nav som eit konkret døme. I ein kommentar publisert på iNyheter 8.oktober 2025 skriv journalist Benjamin Bringsås at Folketrygda og Nav står for over ein tredel av heile statsbudsjettet. Medan utgiftene til Folketrygda er på 702 milliardar, er driftsutgiftene til Nav på omtrent 15 milliardar. Til saman utgjer dette 717 milliardar – altso 81,6 millionar i timen. Velferdsordningar slik som uføretrygd og sjukefråvær/aebeidsavklaring har over tid blitt so sjenerøse at dei oppmuntrar til passivitet. Innan desse to kategoriane er der ein bekymringsverdig misbruk.

Medan det skyhøge, særnorske sjukefråværet er på grunn av at ordninga opnar for misbruk, kan sjølve driftsutgiftene til Nav og resten av offentleg sektor vesentleg reduserast. Her kjem kunstig intelligens inn i biletet. Saksyndig har – i samarbeid med KI-ar, naturlegvis – gjort litt research. Korleis kan KI effektivisere offentleg sektor?

Offentleg sektor kan effektiviserast ved å automatisere rutineoppgåver, forbetre avgjerdsgrunnlag og frigjere tid til meir komplekse tenester. Enkelte søknader, spesielt relatert til dei som har hamna utanfor arbeidslivet og gjerne vil jobbe igjen, bør behandlast av menneske. Takka vere kunnig og vørden bruk av KI vil menneske-saksbehandlarane ha tid til å sjå på desse søknadene og gjerne møte personen ansikt til ansikt (!). Dette har dei ikkje tid til i dag på grunn av alle «rutineoppgåvene».

Digitaliserings- og forvaltingsdepartementet skriv i ei pressemelding 15.april 2025 at over 70% av statlege verksemder seier at dei har teke i bruk kunstig intelligens i sitt daglege arbeid. Dette er ei dobling frå hausten 2023. Digitaliserings- og forvaltingsminister Karianne Tung seier at dette viser at dei tilsette ønskjer å bruke kunstig intelligens og ny teknologi. Ifølgje tal frå Arbeidsgiverbarometeret hadde 34% av statlege verksemder teke i bruk KI hausten 2023. I 2025 hadde dette talet altso auka til over 70%. Kven veit kor mykje dette talet er i dag, nesten eit år seinare (mars 2026).

Som Tung (Ap) sa i pressemeldinga: «Kunstig intelligens er et av kjerneverktøyene for å fornye og forbedre offentlig sektor. Bruk av ny teknologi kan frigjøre tid, øke kvaliteten på tjenestene og sikre at vi kan bruke folkene våre der de trengs mest […].»

Konkrete døme på korleis KI kan effektivisere offentleg sektor er

1. Automatisering av tidkrevjande oppgåver. KI kan sortere, kategorisere og føreslå vedtak i enkle saker, slik som byggjesøknader og støtteordningar. KI kan utføre journalføring, arkivering og tekstsamandrag; NRK har lenge brukt KI til å skrive samandrag av lange, komplekse artiklar, som blir «kvalitetssikra» av journalistane. I tillegg kan chatbots gje innbyggjarane raskare svar og avlaste kundesenter. Samanlagt gjev dette punktet kortare saksbehandlingstid og betre ressursbruk. Det treng iallfall Nav!
2. Betre avgjerdsgrunnlag. KI kan analysere store datamengder og avdekkje mønster som menneske ikkje ser. Den kan brukast til prognosar, risikovurderingar og ressursplanlegging.
3. Meir effektiv samhandling og styring. Digitaliseringsdirektoratet meiner at ansvarleg innføring av KI er avgjerande for å lykkast. Dei tilrår klare retningslinjer for å skaffe seg og bruke generativ KI, kompetanseheving for tilsette, og oversikt over noverande KI-prosjekt i sektoren. Saman reduserer desse tilrådingane risiko og sikrar at teknologien blir brukt riktig.

All bruk av KI føreset at ein faktasjekkar det som KI-en kjem med. I offentleg forvalting krev dette tett samarbeid mellom juristar og teknologar (KI-utviklarar) for å handtere personvern og regelverk. KI blir i prinsippet ein aktør som handterer sensitiv informasjon, og det er alle organ sitt verste mareritt at denne informasjonen kjem på avvege – KI bruker alle data til å «lære seg opp», inkludert særs private opplysingar. For å unngå lekkasjeskandalar bør sokalla KI-risiko handterast aktivt for å oppdagast før det kan gjere skade. Dette er elementær risikoanalyse knytt til alle arbeidsplassars verneteneste (HMS). Eit regelverk for bruk av KI i offentleg sektor bør utviklast, og det bør gjelde for alle, utstyrt med sanksjonsmoglegheiter for dei som bryt det.

Kritikarar av KI fryktar at denne nye teknologien vil gjere mange jobbar overflødige og føre til historisk høg arbeidsløyse. I røynda handlar det om å avlaste og utfylle. Ein Nav-saksbehandlar som blir «nedlest» i saker kan bruke KI til å filtrere ut kva saker som kan vurderast av KI-en, og kva saker som krev menneskeleg involvering. Det er gjerne sistnemnde som krev rask hjelp for å førebyggje fare for liv og helse. Eventuell arbeidsløyse som oppstår relatert til KI handlar vel meir om at den tilsette ikkje ønskjer å vedkjenne seg denne nye verdsordenen, og slike har det historisk sett gått ille med. Dei fortener sin undergang og ingen vil sakne dei.