For tida skjer det trafikkulykker som kan skildrast som merkelege og uforklarlege. Til dømes møteulykker eller kollisjonar på stader der ein ikkje skulle vente slikt på grunn av vegkvalitet og føre. Medan der kan liggje logiske forklaringar bak enkelte av ulykkene, til dømes at sjåføren sovnar bak rattet eller er uoppmerksam, er andre forklaringar litt meir urovekkjande; til dømes kan møteulykker der ein bil «på mystisk vis» har kome over i motsett køyrefelt og frontkollidert med ein lastebil, ha vore eit sjølvmord.

Ei anna forklaring kan vere stråling frå mobilmaster og andre sendarar, som Einar Flydal skriv om i ein nyleg artikkel på nettsida si. Han har vore i kontakt med Hansueli Stettler, ein sveitsisk ingeniør som kartlegg trafikkulykker. Som Flydal skriv:

«Hans [Stettler] funn kan tyde på at mange ulykker kan knyttes til mobilmaster og andre sendere: Det kan se ut til at strålingen kan ‘sette ut’ folk i avgjørende øyeblikk – Midt i trafikken, kva enten de er i bil eller på sykkel.»

Dersom dette stemmer, er det særs bekymringsverdig. Er det ikkje lenger trygt å ferdast i trafikken? Kan dette skje med kven som helst, eller berre dei som er mRNA-vaksinerte? Ifølgje Flydal har ikkje nokon styresmakter undersøkt dette, og dette gjer undersøkinga til sveitsaren desto viktigare. Stettler har ifølgje Flydal gjort den beste undersøkinga som finst der ute, «[o]g mønsteret han finner, kan forklares medisinsk.»

Følgjande framgangsmåte har Stettler brukt:

«Hansueli Stettler tar ganske enkelt for seg politirapporter over ulykker. Så lager han et kart som beskriver situasjonen, og sjekker ulykkesstedet opp mot master og strålingsnivåer på stedet. Han gjør til og med vurderinger om det kan være snakk om selvmord, hvorvidt tidspunktet på døgnet er typisk for folk som tar sitt liv, og om været, veien og trafikksituasjonen.

Et eksempel på en slik rapport finner du HER, fra en dødsulykke i en slak, oversiktlig høyresving. Der fant han at motorsykkelføreren kom inn i en smal sektor med flere reflekser av radiobølgene fra en mobilmast umiddelbart før hun falt – på en vei der noen ulykke ellers var helt usannsynlig.

Om stråling fra mobilmaster kan gi slike akutte tap av oppmerksomhet og tankeevne og synsforstyrrelser eller virkninger i muskulatur, slik el-overfølsomme rapporterer, kan ikke Hansueli Stettlers forklaringer utelukkes […].»

Ifølgje statistikk frå Statens vegvesen døydde 116 i trafikken i Noreg i 2022, og 118 i 2023. Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland seier i sistnemnde artikkel at «[u]oppmerksomhet bak rattet medvirker til hver tredje av de mest alvorligste ulykkene». Ho skildrar utviklinga i talet dødsulykker dei to siste åra som «urovekkende, og den viser at vi fortsatt har en lang vei å gå for å nå målene våre med nullvisjonen». 2023 peikte seg elles ut som eit år med mange unge omkome i aldersgruppa 25 til 44 år (28 i 2023, versus 22 i 2022). Motsett var det ein nedgang i talet eldre (65+) frå 38 trafikkdrepne i 2022, til 25 i 2023.

«Vi vet ikke hvorfor vi har fått dette utslaget. Men vi undersøker og analyserer alle dødsulykker for å finne svar og ny kunnskap, som vi systematisk bruker inn i trafikksikkerhetsarbeidet,» seier vegdirektøren om desse tala.

20% av alle trafikkdrepne køyrde motorsykkel eller moped.

I 2023 gav Vegvesenet ut rapporten «Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2022». Der vart det konkludert at rus, høg fart og uoppmerksemd var årsak til svært mange dødsulykker, i kombinasjon med manglande sikring i bilane. I rapporten stod det elles at møteulykker, utforkøyringsulykker og forgjengarulykker utgjorde om lag 85% av dødsulykkene. Medverkande faktorar var mellom anna høg fart, manglande førardyktigheit, låg trafikal kompetanse og manglande køyreerfaring.

I Noreg analyserer Vegvesenet alle dødsulykker. Dei har førebels ikkje nemnt stråling frå mobilmaster i rapportane sine. Flydal var i dialog med Vegdirektoratet:

«Jeg har forsøkt å finne ut om det kan tenkes at vi har tilsvarende mønstre i Norge [som Stattler avdekte i Sveits]. Svaret jeg fikk da jeg spurte meg fore i Vegdirektoratet, som nettopp hadde gitt ut en rapport om årsaker til trafikkulykker, var at vi nok har for få trafikkulykker i Norge på samme sted til at det lar seg gjøre å finne slike statistiske forklaringer med tilstrekkelig pålitelighet. Det kan vel godt stemme, men utelukker slett ikke muligheten. Det kunne sikkert vært en ide å ta for seg punkter med hyppige ulykker for å sjekke ut om stråling kan spille en rolle.»