Nettavisa UtenFilter melder at trass at det har blitt færre kommunar i Noreg, har det likevel blitt fleire byråkratar. Kommunesamanslåingane hadde visstnok som føremål å effektivisere administrasjonen og redusere byråkratiet, men effekten har vore den stikk motsette.
UtenFilter skriv:
«En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall ansatte i administrativt arbeid i kommunene har økt med 12 prosent de siste fem årene. Dette skjer til trass for målsettingen om å få en slankere administrasjon og bedre ressursutnyttelse gjennom sammenslåingene.»
Polikarar frå fleire parti «uttrykker bekymring over denne utviklingen. Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik uttaler at det er nødvendig med en gjennomgang av hvordan ressursene i kommunene blir brukt, og hvordan man kan sikre at sammenslåingene faktisk fører til mindre byråkrati og mer effektiv tjenesteyting.»
Gjelsvik seier: «Vi ser at det har vært en økning i antall administrative ansatte, noe som er stikk i strid med hensikten bak kommunereformen. Vi må undersøke hva som ligger bak denne utviklingen.»
UtenFilter skriv vidare at «[f]lere eksperter peker på at en årsak til økningen kan være nye krav til rapportering og dokumentasjon, samt en generell vekst i offentlig sektor.» Professor i offentleg administrasjon ved Universitetet i Oslo, Jan-Erik Meyer, seier:
«Økningen i byråkrati kan delvis forklares med økte krav til kvalitetssikring og kontroll. Samtidig ser vi en generell trend hvor offentlig sektor vokser for å mere flere og mer komplekse oppgaver.»
Er det bra at det blir fleire papirflyttarar rundt omkring i ymse kommunar? Ikkje ifølgje UtenFilter:
«Økningen i antall byråkrater kan få konsekvenser for tjenesteytingen i kommunene. Mange innbyggere opplever allerede lange behandlingstider og byråkratiske hindringer når de sker om tjenester eller støtte. Dette kan svekke tilliten til kommunene og til offentlig sektor som helhet.»
Vel. Tilliten kan vel ikkje akkurat svekkjast om den aldri har vore der. Og kva seier kommunane sjølve til dette?
«Flere kommuner forsvarer økningen i administrativt ansatte med at det er nødvendig for å håndtere nye oppgaver og krav.» Ordførar i Viken (nyleg samanslått kommune), Anne Hansen, seier:
«Sammenslåingen har ført til større geografiske avstander og flere innbyggere. For å sikre at vi kan levere tjenester av høy kvalitet til alle, har vi måttet styrke den administrative kapasiteten.»
Kva med å tilsetje fleire til å jobbe på golvet, slik som til dømes i heimesjukepleia og på sjukeheimar? Ein byråkrat eller ti kan vi fint klare oss utan – då er det litt verre å klare seg utan sjukepleiarar og helsefagarbeidarar.
UtenFilter skriv avslutningsvis:
«Myndighetene må finne ut hvordan de kan oppnå målene om effektivisering og bedre ressursutnyttelse uten å øke byråkratiet ytterligere. Dette vil kreve samarbeid mellom kommunene, staten og forskningsmiljøer for å finne bærekraftige løsninger.»
Løysinga er rett framfor nasane deira. Dei berre vel å ikkje sjå den. For kven vil vel ha ein skikkeleg, samfunnsnyttig jobb når dei får dobbelt so mykje betalt for å sitje på ræva og preike skit heile dagen?
For å sitere Tore W. Tvedt i kommentarfeltet:
«Offentlig sektor fungerer som vernete arbeidsplasser for kjønnskvoterte feminister.»
Byråkratiet i Noreg veks for tida som ukontrollert kreft, og dette er like skadeleg for samfunnet som kreft er for kroppen. Her må noko gjerast før heile det norske arbeidslivet blir ei verna bedrift. Klart… Dei fleste verna bedrifter er langt meir effektive og samfunnsnyttige enn noka som helst byråkratstilling i offentleg sektor.
