Kjell Schevig tek i ein artikkel på nettstaden Avdekt.no opp ei aktuell problemstilling: det norske politiet ser ut til å ha gjennomgått det han kallar ei «østrogenisering». Kvinnelege leiarar har teke over styringa – iallfall offisielt. I PST sit Beate Gangås, som Kripos-sjef sit Kristin Kvigne, som offisiell Oslo-politimeister sit Ida Malbo Øystese, og so har vi Astri Aas-Hansen som justisminister. Fire kvinner styrer offisielt politiet – kva kan gå gale?

Her passar det å trekkje fram ein artikkel eg sjølv skreiv om kvinner i leiarstillingar. Artikkelen vart publisert på Saksyndig 23.mars 2023, men er på alle måtar aktuell no i mai 2025, meir enn to år seinare. Artikkelen tok føre seg to innlegg frå kommentarfeltet til ein Document-artikkel om sjukefråvær på grunn av psykiske lidingar.

Lesaren «Aubor» skriv:

«Kvinnedominerte arbeidsplasser preges ofte av konflikter og intriger. Metoo har de siste årene gjort anonyme bekymringsmeldinger til en sikker karrierevei. Grove beskyldninger kan framsettes under garanti av full anonymitet. Nå kan man kvitte seg med folk som måtte stå i veien for egen framgang – som et dolkestøt i ryggen i en mørklagt gate. Den som får anonyme og ulne anklager rettet mot seg er skyldig inntil det motsatte er bevist. Selv om den anklagede renvaskes fullstendig, vil karrieren stoppe effektivt opp. Opprykk i stilling eller framgang ved lokale lønnsforhandlinger blokkeres ved at ‘noen’ som vet, hvisker rette vedkommende i øret. Dyktige og flittige medarbeidere med yrkesstolthet blir fort ansett som en trussel mot den velbehagelige ansvarsfraskrivelsen og skuldertrekkene der middelmådigheten råder. På kvinnearbeidsplasser med skyhøye fravær er det lite populært med medarbeidere som møter fram hver eneste dag. De er òg en trussel. Snart meldes han inn som en ‘fare for arbeidsmiljøet’.

Ingen kan trives på slike arbeidsplasser.»

Knut Rasmussen skriv (utdrag):

«Det er to grunner til at det offentlige (helse, skole, politi, osv.) bryter sammen snart og ikke kan levere sine tjenester.

1. Det kommer ca. 60 000 migranter til landet hvert år, altså mer enn fødsels tilskuddet på ca. 40 000 og det vil ikke være bærekraftig i det lange løp. Hvis dette varer ved, så må vil [vi] rigge systemet til det doble vi har antall mennesker i Norge i dag.
2. Det har vært en stille revolusjon, kvinner har overtatt universitetene over 70%. Det betyr at det er flertall av kvinner som blir veterinærer, leger, psykologer/psykiatere, osv. Mest markant er det med veterinærer som utgjør 90% kvinner. […]

Kvinner skal føde 2-3 barn i løpet av livet og har [et] skyhøy[t] sykefravær. Grunnen er at kvinnekroppen ikke klarer 100% arbeid til pensjonsalderen.

Det betyr at kvinner utgjør en ustabil arbeidskraft. […]»

Når ein går tilbake til Schevig-artikkelen, som òg har blitt publisert på Uten Filter, trekkjer han fram eit viktig aspekt ved den absolutte kvinnedominansen på toppleiarnivå: mangelen på ansvar. Som han sjølv skriv:

«Alle fire peker på én felles fiende som er: Utenforskap. Fienden er altså ikke voldsmenn eller kriminelle, men det vide og diffuse begrepet – utenforskap.

Men hva om problemet er å finne internt, og at ansvarsfraskrivelsen er den egentlige fienden? Vi har endt opp med en topptung, byråkratisert etat – som rekrutterer sine ledere etter helt andre kriterier enn prestasjon, og som bruker veldig mye tid på sosiologi istedenfor politiarbeid.»

Han skriv vidare at PST-Beate (mine ord) ein gong køyrde ein kampanje der ho råda veljarar til å ikkje stemme på kvite, heteroseksuelle menn mellom 40 og 50 år. Kampanjen hadde følgjande ordlyd: «Stem mangfold, kryss en kvinne!»

Kommentarfeltet har mange sterke meiningar, der mange av innlegga hadde fortent ein eigen artikkel. Amund Garfors skriv:

«Svake, dumme og naive kvinner som settes inn i viktige posisjoner i samfunnet, de er til en stor trussel for landets og folkets sikkehet! Og det fordi de har ikke den samme ansvarsfølelse, fornuft og grensesetting som menn har. Vi får et bakvendtland basert på snillisme, moralistisk frivillighet, omsorgbasert godhetstyrani, der vi hvite menn og patrioter risikerer utestengelse, hets, rasismbeskyldnimger for si det som det er. Ja der vi blir svimerket som onde, høyreekstreme, kvinnediskriminerende, samt dårlige mennesker bare for å si at det er visse jobber KVINNER IKKE DUGER TIL I SAMFUNNET. Og der de blir en stor fare for rikets sikkerhet og oss alle som bor i dette landet!»

Og i eit anna innlegg skriv han (utdrag):

«[…] Jeg husker godt da Willy Haugli var politimester i Oslo, for da var det lov og orden som gjaldt. Men det tålte ikke disse landsforræderne innafor AP og andre venstrevridde. Haugli fikk sparken fordi han gjorde jobben sin med glans og i tillegg var Oslo en trygg by. Ja, og hvor folk kunne ferdes uten å bli knivstukket, trakkasert, drept, overfalt og robbet. Og kvinner blir daglig voldtatt av disse inntrengerne som AP sto i spissen for å få inn i landet.

Ja dette grusomme partiet har aldri vært på folkets side. De har alltid vært folkets verste og farligste fiender, noe vi til det fulle har fått erfare. Og der hovedstaden nå er blitt et rottereir og hvor ingen kan føle seg trygge! I tillegg blir altså disse utenlandske kriminelle kalt for «norske»! Kan det bli verre bedrag, fanteri, svada og ren løgn?

Og du nevner også dagens kvinnelige PST-sjef som har prioritert å holde øye med norske patrioter og nasjonalkonservative på høyresiden, mens importerte terrorister og falangister går fritt rundt i hovedstaden. Og der disse som er meget farlige, blir tonet ned og ikke snakket om. Selvfølgelig ville ikke politiet fortelle hvor galt det egentlig er blitt, der de heller benekter de faktiske forhold når det kommer til ungdom- og gjengskrimilaliteten. Der de lyver og snakker usant om de om de mest styggeste forhold. Ikke minst om narkotikaomsetningen som er den største i Europa.

Jo, jeg husker også at når de hadde fått ekspedert Haugli tilbake til Tromsø, så gikk det ikke lang tid før Vise-politimester Truls Fyhn også ble beordret nordover. Og der de satte inn denne ubrukelige byråkraten og venstrevridde juristen Ingelin Killengren, uten den minste politi-bakgrunn som politimester i Oslo. Og der man tydelig kunne se at kriminaliteten tok til å øke nokså fort. Kriminelle muslimer har null respekt for kvinner. Og de bare ler av kvinnfolk i politiuniform, selv om de nå får lov til å bruke pistolen i hverdagen.»

Politiet – når dei ikkje blir brukt som våpen av djupstaten til å arrestere dissidentar – er no redusert til trafikkbetjentar som står i vegkanten og bøtelegg folk stadig meir spinnville summar, til dømes den kontroversielle satsen på over 10 000 kroner for bruk av mobiltelefon «under køyring» (eit diffust omgrep som stadig ser ut til å måtte prøvast i retten). Når dei konfronterer ekte kriminelle, slik som nemnde muslimar, står dei berre og ler av dei uniformerte blondinene. Det er ikkje rart at dei innkvoterte kvinnene på toppen (proppane på toppen er vel ein meir korrekt karakteristikk!) krev at politifolk no skal gå med våpen på permanent basis – korleis skal dei elles setje seg i respekt?