I Kjetil Holmen sine ord, henta frå ein artikkel publisert på nettstaden Uten Filter 3.juni 2025, er Noreg i ferd med å misse seg sjølv. «Masseinnvandring fra Midtøsten og Nord-Afrika har forvandlet våre trygge skoler til slagmarker, våre gater til arenaer for gjengkriminalitet, og våre velferdsordninger til et bunnløst sluk.
Våre politikere ser en annen vei, mens norsk kultur forvitrer. Dette er ikke et varsko – det er en kriseerklæring. Nok er nok.»
Faktisk burde vi ha protestert for mange år sidan, då dette befolkningsutskiftingsprosjektet vart lansert av eliten. Vi har tillate at politiske broilerar entrar den norske maktscena og tydeleg viser gjennom handling at dei ikkje ivaretek interessene våre. Dei «åpner dørene for kulturelle motsetninger då dype at de truer selve samfunnets sammenhengskraft».
Dette er eit varsko om at det snart er for seint. For tida ligg fødselsraten hjå den gjennomsnittlege norske kvinna på rundt 1,4. Hjå nemnde innvandrargrupper er den langt høgare. Det vanlegaste namnet i Oslo er ikkje norsk, for å seie det slik.
Holmen skriv vidare:
«De siste tiårene har landet vårt blitt vitne til en stadig økende strøm av innvandrere fra Midtøsten og Nord-Afrika – en region preget av verdier og samfunnsstrukturer som står i direkte konflikt med det norske verdigrunnlaget.»
Dette fører til utanforskap og gettoar der klanens lover gjeld. Desse er som regel i strid med norske lover, reglar og verdiar. Kriminaliteten går i taket medan politiet anten ikkje kan eller vil etterforske – medan vanlege, norske borgarar møter statens tyngste skyts for den minste bagatell. Køyrer nokon 67 km/t i 60-sona er oppklaringsprosenten 100. Blir sykkelen stolen, eller innbrot utført, er oppklaringsprosenten nær null. Politiet har sine prioriteringar og sine instruksar.
Den overordna agendaen er openberr: Noreg skal gjerast utrygt og ustabilt, for eit folk utan stabilitet er lette å styre.
For å sitere Holmen:
«Gjenger med bakgrunn fra MENA-land tar kontroll over bydeler, rekrutterer unge gutter til kriminalitet og lever av narkotikasalg, tyveri og vold.
Politiet er maktesløse – overarbeidet, underbemannet og ofte forsiktige med å gripe inn, av frykt for å bli anklaget for rasisme.
Dette er resultatet av en politikk der vi har vært mer opptatt av å være inkluderende enn av å være trygge.»
Det er nettopp frykta for å bli tolka som rasistiske som gjer at so få vågar å varsle om dei mange faresignala i det norske, invaderte samfunnet. Dei som opnar kjeften, blir gjerne «følgde med på» av PST, som heller overvakar og trakasserer lovlydige borgarar enn å rette fokus på dei verkelege kriminelle elementa.
Sjå òg «Politiet ‘følgjer med’ på feil aktørar, truleg etter instruksar frå høgste hald», publisert 2.juni 2025.
Som Jerfr skriv i eit nådelaust ærleg innlegg i Uten Filter 8.april 2025:
«Senest for et par dager siden var Englands Statsminister ute med sterke advarsler, og peker på unge engelske gutter og menn som det virkelige problemet. Deres hatefulle ytringer mot muslimer på sosiale medier, som kan oppfattes krenkende på landets muslimske gjester, og som Politiet må bruke enorme ressurser på å finne, slik at disse forbryterne kan straffes behørig, og fengsles. De muslimske gjengene som fyller gatene, og slår om seg med macheter mens de hyller terrororganisasjoner som Hamas, mens de griser til statuer og monumenter av Engelske fordums helter, som Churchill og Wellington, og har torturert etniske barn i generasjoner, og i vanvittig antall over hele England, ble ikke nevnt med ett ord. Starmers virkelighetsbeskrivelse er fullt på høyde med det som kommer fra åpningene på vår egen statsminister.
I de få oppegående avisene kan vi lese om engstelige fedre som selv har klart å spore opp hvor deres lille jente ble holdt fanget, og som ble arrestert på stedet for å forstyrre privatlivets fred til gjengen i deres gratisbolig, slik at de måtte ta et opphold i mishandlingen av hans datter, og derfor ringte Politiet – som raskt var på pletten for å arrestere den brysomme faren. Han fikk ikke engang lov til å hente datteren ut, og i sikkerhet, før han ble lagt i jern og ført vekk av et kobbel av uniformer – til et kor av Allah Akbar fra Satans Mannskor i leiligheten, iblandet desperate hyl fra datteren.»
Nordmenns toleranse for framande kulturar ser ut til å vere uendeleg. Noreg har blitt verdas sosialkontor, der alt som kan krype og gå av velferdsmigrantar (lykkejegerar) blir møtt med opne armar, gratis bustad og betalingskort. Dei takkar for gjestfridommen ved å stele sykkelen din og valdta dama di – for å setje ting på spissen, naturlegvis. Ikkje alle innvandrarar er kriminelle. Men særs mange kriminelle er innvandrarar.
Nordmenn har i Jerfrs ord blitt «slappe i fisken», visstnok på grunn av apati og narsissisme:
«Uaktsomt har vi forsømt vårt eget kjære fedreland, og latt våre følelser for eget folk og eget land forvitre. Forbindelsen mellom de visuelle områdene i hjernen og det limbiske systemet – som styrer våre følelser, er brutt. Forvitret og ødelagt.
[…]
Som en utrent muskel, og ubrukt tankekapasitet, har denne essensielle forbindelsen til følelsessenteret i hjernen blitt ødelagt av langvarig apatisk holdning til, og neglisjering av verdien i egen kultur, eget folk, egne tradisjoner, og eget land. Om skaden er gjenopprettelig gjenstår å se. Vesten har rett og slett sløvet seg mot det som innen medisinen kalles Capgras-syndrom, hvor vi mister følelsene for våre egne, eller noe som helst, utenfor egen kropp.»
I ein artikkel publisert på Steigan 4.april 2025 set Kjetil Tveit fingeren på eit systemisk problem i Noreg og resten av Vesten: at våre leiarar er ivrige etter å gje opp demokratiet. Eit fåmannsvelde må til for å styre saueflokken i den retninga eliten ønskjer. Logikken til dette teknokratiet er at eliten veit best, og vi veit ingenting. Deira våte draum er totalitarismen, og framgangsmåten dei nyttar er den same om ein snakkar om covid-19-plandemien eller klimakrisa.
Målet er omstrukturering (til Den nye verdsordenen). Verktøyet er kriser, og ei endelaus rekkje av dei òg. Her står demokratiet i vegen, so det må vekk.
Globalistane sin visjon er ifølgje Tveit: «et samfunn der individet mister seg selv i stadig skiftende identiteter, skyld og gruppetilhørighet. Et folk uten stabilitet – men fullt av skyld. Lett å lede. Lett å kneble. Lett å styre.»
Difor blir til dømes fedrar som prøver å redde dottera si frå muslimske valdtektsmenn i England arrestert, men ikkje dei som utfører valdtekta. Difor får ein kvit nordmann bot for å køyre i 67 km/t i 60-sona, medan Erik Schreiner Evans mest sannsynleg ikkje kjem til å bli straffa for å rive ned lovleg politisk reklame på T-banen i Oslo.
Befolkningsutskiftinga i kvite, kristne land har berre blitt mogleg fordi fleirtalet er kua til å halde kjeft. Og det er nøyaktig det eliten ønskjer.
For å gjenta Kjetil Holmen avslutningsvis:
Nok er nok!
