Treng Noreg ein pause frå busetjing av flyktningar?

Framstegspartiet (FrP) er hjå enkelte ein raud klut og eit hår i suppa fordi dei vil ha mindre «mangfald». Masseinnvandring av ikkje-integrerbare individ trugar med å velte heile velferdssystemet, eit system som har gjort Noreg til eit av verdas mest ettertrakta land. Folk kjem ikkje i hordar hit på grunn av klimaet og prisnivået, for å seie det slik.

Greia er derimot den at det ikkje lenger berre er FrP som meiner vi må få ein strengare innvandringspolitikk. No kan det nesten verke som om partia «slåst» om å vere strenge. Parti som Noregsdemokratane har byrja å lufte ideen om remigrasjon, at innvandrarar blir sendt tilbake til landa dei kom frå.

Faktum er at Noreg ikkje lenger kan halde fram med å vere verdas sosialkontor. Spesielt ikkje, slik enkelte antydar, om noverande innvandringspolitikk går utover innfødde nordmenn. Å «integrere» flyktningar er ikkje berekraftig om dette prosjektet fører til at skular og sjukehus må leggjast ned i hopetal.

28.januar 2026 vart det publisert eit debattinnlegg i Nettavisen (eigentleg Romerikes Blad). Forfattaren av innlegget var Ronny Røste, gruppeleiar i Lillestrøm Frp. Han meiner innvandringspolitikken har gått for langt. Bakgrunnen var eit foreldremøte på Sagdalen skole i Lillestrøm kommune som kravde heile 13 ulike tolkar, til ein kostnad på 70 000 kroner. Han skriv:

«Innvandringspolitikk, bosetting og integreringspolitikk har vært omdiskutert i Norge i mange år, og det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet har vært skeptiske til den innvandringen vi har hatt til Norge.

Politikken er naiv, og den fører til at svært mange som ikke reelt er på flukt kommer til Norge for å få et bedre liv.

Mange vil hevde at vi plikter å hjelpe alle som søker asyl, men de færreste av de som kommer ville hatt krav på beskyttelse etter asylinstituttets opprinnelige intensjon.»

Det høyrer med til historia at Lillestrøm kommune sidan 2022 har busett 1123 flyktningar, som det i gjennomsnitt kostar over ein million kroner å busetje og integrere dei fyrste fem åra. Det sokalla statlege integreringstilskotet dekkjer 807 020 kroner. I perioden er nettoutgiftene til kommunen heile 232 millionar kroner. Og innvandrarane krev sitt:

«Tall fra SSB viser at 74 prosent av alle sosialhjelpsutbetalinger nå går til personer med innvandringsbakgrunn. Av 179,6 millioner kroner i sosialhjelpsutbetalinger i Lillestrøm kommune i 2024 ble altså 132,9 millioner utbetalt til personer med innvandringsbakgrunn.»

Innvandrarane har òg knekt koden for å få seg sjølv og slekta inn i landet:

«Enslige mindreårige er en betydelig gruppe av de som kommer til Norge. Dette er personer under 18 år som kommer til Norge, tilsynelatende uten å ha noen familie. Likevel er dette gruppen som ender opp med størst antall familiegjenforeninger. Familier betaler store summer for å sende sine barn på en farefull ferd til Norge, slik at resten av familien kan komme etter.

Nav Lillestrøm er kjent med at det nå er 57 personer som er i prosess med å gjenforenes med ni ‘enslige’ mindreårige bosatt i Lillestrøm. Totalt er 90 personer i prosess for familiegjenforening akkurat nå, og mange familiegjenforente har også krav på integreringskurs.»

Lillestrøm er ifølgje Røste blant kommunane i Noreg med størst del personar med innvandrarbakgrunn. Derav 70 000 kroner i tolkeutgifter til eit foreldremøte:

«Når et foreldremøte på en skole i Lillestrøm kommune krever 13 ulike tolker, til en kostnad på 70.000 kroner, så sier det noe om at bosettingen har gått for langt. Da henger vi kraftig på etterskudd med språkopplæringen.»

Røste seier det rett ut: vi må ta ein pause frå busetjing:

«Vi bør ta en pause fra bosetting i 2026 og kanskje også flere år fremover, slik at vi kan få til en god integrering av de som allerede er bosatt i kommunen, før vi vedtar å bosette flere.»

Dette vil neppe falle i god jord hjå det flyktningindustrielle komplekset. Asylmottak er «big business» i Noreg og andre vestlege land, og genererer arbeidsplassar og samling av ressursar i område der asylmottak blir oppretta. Om grunnlaget for drift av asylmottak (flyktningar) plutseleg skulle forsvinne, vil det skape negative ringverknader i lokalsamfunnet. Då kan ein gjerne stille spørsmålet kva som er verst for samfunnet: flyktningar eller arbeidsløyse. Ein kan liksom ikkje ha det eine utan det andre.

Eit anna ubehageleg spørsmål ein kan stille, er kven som må tilpasse seg kven. Om språk er problemet, er det då mogleg å møtast på halvvegen? Det er truleg snart på tide å innføre russisk og arabisk som språkfag på norske skular, om dette «mangfaldet» skal halde fram. Kanskje tigrinja som valfag på vidaregåande kunne ha blitt eit alternativ til religionsfag?

Offiser Lurås dekte same dag (28.januar 2026) innlegget til Røse i iNyheter. Der aular det som vanleg av liv i kommentarfeltet.

Tusseladden skriv:

Et særdeles godt bevis på at det eneste mesteparten av alt skrapet tenker på, er NAV-penger på livstid.

Ole Scheie skriv:

Sagdalen Skole i Strømmen var min Barneskole, hvor jeg gikk ut i 1955. Da var det bare Etniske Norske elever. De utlendinger vi hadde kjennskap til, og som vi «hatet» den gang var Tyskerne som hadde «okkupert» Norge fra 1940-45. Min far var fange i den Tyske konsentrasjons-leieren «Sachenhausen» fra 1944- 45, samen med bl.a Gerhardsen. I dag er vel 80% av elevene ved Sagdalen Skole Innvandrere. Det største problemet er at de fleste er «overført» fra «mottager» kommune, derfor er kostnadene ved bosettingen så store. Jeg mener det må bli slutt på innenlandsk «overføring», fortsatt «overføring» bør i tilfelle kun være til hjemlandet.

Lytt til folket, ikke frykt skriv:

Innvandrerne burde holdes i lukkede mottak inntil de behersket det norske språket og respekterte norske lover, og at brudd mot landets lover betyr umiddelbar utvisning.

Ragnar Lodbroge skriv:

Politikerne pisser på befolkningen, med deres idiotiske import av muslimske analfabeter, og der er intet som tyder på at de har tenkt seg at andre på dette, derfor burde befolkningen forsøke seg med andre måter at lede landet på, nå har vi i over 50 år forsøkt oss med at få de mest uduelige og ubegavede mennesker i landet, til at lede landet, vi burde prøve at få mennesker der ikke er dummere enn en våt avis til at lede landet en periode, det kann ikke blive mye verre

Are skriv:

Alle norske kommuner bør vel stoppe bosettingen inntil alle flyktninger de allerede har er blitt 100% selvforsørget, snakker norsk flytende og har innrettet seg etter norsk kultur og lovverk.

Kommenter innlegget