Sjå òg «13 000 er for mykje: Fleire kommunar seier nei til å busetje flyktningar i 2026», publisert 21.februar 2026.

Dei mest svorne tilhengjarane av den globalistiske agendaen om ukontrollert masseinnvandring og oppløysing av nasjonal identitet og kulturarv ser ikkje ut til å ta eit nei for eit nei. Omtrent som ein full mann som vil ha sex med ei dame og (med rette) blir avvist, gjev dei seg liksom ikkje. No vil justispolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne (MDG), Julie Stuestøl, at ordninga for busetjing av flyktningar må endrast, og at staten må kunne påleggje kommunar å ta imot eit visst tal flyktningar.

Dei som ikkje vil ta imot flyktningar, skal ta imot.

For tida kontroversielle iNyheter rapporterer 5.mars 2026:

«Miljøpartiet De Grønne vil endre ordningen for bosetting av flyktninger og åpne for at staten kan pålegge kommuner å ta imot et visst antall. Forslaget kommer etter at flere kommuner har sagt nei til å bosette flyktninger i år.

Justispolitisk talsperson Julie Stuestøl (MDG) sier til Nettavisen at dagens system ikke fungerer godt nok når mange kommuner avviser nye bosettinger.»

Med hennar eigne ord:

«Vi må ha en annen ordning for å vurdere kapasiteten i kommunene, og staten må kunne pålegge kommunene å ta imot et visst antall flyktninger.»

MDG-Julie kom nyleg med forslag om at iNyheter må misse pressestøtta fordi dei våga å publisere at skandaleråka Thorbjørn Jagland var sjukehusinnlagt på grunn av anten sjølvmordsforsøk eller sjølvmordsrisiko (stryk det som ikkje passar). Dette forslaget avviste Høgre.

No vil altso den same dama at kommunar skal tvingast til å ta imot flyktningar som dei eigentleg ikkje har råd til å fø på. Mange norske kommunar har erfart at flyktningar er meir ei bør enn ein ressurs. Mange kan ikkje/vil ikkje (igjen: stryk det som ikkje passar) lære seg norsk og finne ein jobb, og blir dermed avhengige av Nav på ubestemt tid. Dette er ikkje berekraftig for det norske velferdssystemet, og vil på sikt føre til dårlegare kvalitet på velferdstenestene. Allereie i dag går det rykte om at etniske nordmenn får lengre saksbehandlingstid på Nav på grunn av alle utlendingane – og kanskje òg på grunn av at det i Nav no jobbar stadig fleire personar frå same land som dei innvandrarane som søkjer om økonomisk bistand. Mohammed får innvilga hjelp på dagen, medan Hanne må gå frå gard og grunn og svelte ihel på gata.

Som løysing på den økonomiske skvisen mange kommunar no står i på grunn av den endelause straumen av flyktningar (reelle og påståtte), meiner Stuestøl at staten må bidra meir økonomisk for å dekkje kostnader knytt til integrering.

Ikkje uventa møter Jule motstand frå fleire lokalpolitikarar, mellom anna ordførar i Midt-Telemark, Siri Blichfeldt Dyrland (Sp). Ho «sier til Nettavisen at kommuner ikke nødvendigvis sier nei fordi de ikke ønsker å hjelpe.

– MDG har glemt noe veldig viktig, og det heter lokaldemokratiet.

Midt-Telemark er blant kommunene som ikke har sagt ja til å bosette nye flyktninger i 2026. Dyrland viser til både økonomiske utfordringer og et høyt mottak av flyktninger tidligere år.»

Kommunane må fyrst og fremst sjølve vurdere kva dei har kapasitet til når det gjeld bustader, tenester og økonomi. Akkurat som ei dame må vurdere om ho vil ha sex med ein full, klengete, ressurssvak mann som berre vil pule. Samleie utan samtykke er valdtekt, og mottak av flyktningar utan kommunalt samtykke er statleg tvang.

MDG og andre «miljøparti» framstår i dette tilfellet som hyklarar. Som Kurt Guldvik skriv i ein artikkel publisert på nettstaden UtenFilter 5.mars 2026:

«I norsk politikk ser vi i dag en utvikling hvor enkelte partier i stadig større grad ønsker å styre hvordan vanlige mennesker skal leve livene sine. Særlig gjelder dette partier som Miljøpartiet De Grønne, Venstre og SV og store deler av Høyre og Arbeiderpartiet. Disse partiene fremstår ofte som moraliserende overfor befolkningen, og mange opplever at de ønsker stadig mer politisk innblanding i folks hverdag.

I klimadebatten får man ofte inntrykk av at vanlige nordmenn nærmest skal ha dårlig samvittighet for å leve helt normale liv. Kjøttforbruk skal reduseres, bilbruk skal begrenses og stadig flere aktiviteter i hverdagen skal måles opp mot utslipp. Det virker som om alt vi gjør skal kontrolleres og reguleres i klimaets navn. […]

Samtidig er det også grunn til å stille spørsmål ved hvordan disse partiene kombinerer sin klimapolitikk med en svært liberal holdning til innvandring. Hvis målet virkelig er å redusere forbruk og utslipp i et rikt land som Norge, er det vanskelig for mange å forstå hvordan økt innvandring passer inn i dette regnestykket. Flere mennesker i et land med høyt forbruk vil naturligvis også bety en betydelig økt ressursbruk.»

Dei som ønskjer uavgrensa mottak av flyktningar er dei som sjølve aldri vil oppleve konsekvensane direkte på kroppen. Ville MDG-Julie sjølv ha late flyktningar bu gratis heime hjå seg? Sannsynlegvis ikkje. Då ville ho vel ha risikert å få personar som Agr Soni som gjester i heimen. Dei tek vel gjerne ikkje eit nei for eit nei.