Yuval Noah Harari har i lengre tid fått lov til å ytre sin intense hattale mot dei han ser ut til å oppfatte som «overflødige» og «ubrukelege», som i hans verd er det store fleirtalet av menneskeheita. Med si lyse homostemme oppfordrar denne kvasiintellektuelle globalisten til utrydding av fleire milliardar for å hindre «overbefolking» av planeten. Dersom eliten er so desperate etter å få ned folketalet, kan dei jo byrje med seg sjølve. Kanskje verda ville ha vore ein betre plass utan dei.

The People’s Voice skriv (mi omsetjing):

«World Economic Forum (WEF) vil ha ‘snarlege’ løysingar på ‘problemet’ med at verda er overbefolka av individ som blir vurdert som ‘overflødige’ og ‘ubrukelege’, no når eliten førebur seg på dominans av kunstig intelligens (KI) i samfunnet.

Når han adresserer dette temaet, har Klaus Schwab si høgre hand og senior-WEF-rådgjevar Yuval Noah Harari kome med ei harsk åtvaring til sine felles globalistar, der han skildrar ein stadig veksande ‘klasse av ubrukelege menneske’.

Ifølgje Harari set byrjinga på KI-revolusjonen i verk danninga av det han kallar ‘ubrukelege etarar’ i menneskeheita, eit fenomen som han argumenterer må bli adressert og, essensielt, eliminert.

Når han blir spurt om potensielle løysingar, viser han til si bestseljande bok Homo Deus frå 2015, og uttrykkjer at dei noverande beste estimata involverer å halde denne ‘ubrukelege klassen’ fornøgde gjennom dop og dataspel.

Då han reflekterte over påverknaden Harari har på elitesirklar, uttrykte dr. John Lennox, ein distingvert Oxford-matematikar og forfattar av 2084: Artificial Intelligence and the Future of Humanity, bekymring om den omfattande effekten av Harari sine dystopiske idear.

I Homo Deus sette Lennox fokus på Harari si identifisering av to globalistagenda-tema for det 21.hundreåret. Det fyrste dreiar seg om å løyse dei teknologiske utfordringane assosiert med menneskeleg dødelegheit, noko som av Harari ikkje er sett på som noko anna enn eit teknisk problem med tilsvarande tekniske løysingar. Det andre agendatemaet sentrerer seg rundt å forsterke menneskeleg lykke, der det endelege målet er å forvandle Homo sapiens til det Harari refererer til som Homo Deus, altso eit mål om å opphøge menneske til gudeliknande status.

Harari la vekt på den spekulative naturen til sine observasjonar, og presenterte to potensielle utfall. Eitt scenario dreiar seg om danninga av ein massiv klasse med ‘ubrukelege menneske’, medan alternativet involverer splittinga av menneskeheita inn i biologiske kastar, der dei velståande omtrent blir opphøgde til gudeliknande status, og dei fattige blir tilvist statusen ‘ubrukelege menneske’.

Harari åtvara om at desse ‘ubrukelege menneska’ utgjer ei betydeleg bør for den globale eliten og må takast hand om føre-var for å unngå potensielle farar.

I eit påfølgjande intervju med den tyrkiske kringkastaren TRT sitt program The Newsmakers, identifiserte Harari tre primære utfordringar i det 21.hundreåret: trugselen om atomkrig, klimaendring og risikoane assosiert med raskt endrande teknologitypar, spesielt bioingeniørkunst og kunstig intelligens.

Då han sette fokus på den transformative krafta til desse teknologiane, slo Harari fast at eliten tileignar seg guddomlege makter til å skape og øydeleggje, lik avbildingar frå eldgamle kulturar av ein guds evne til å skape liv.

I konteksten 21.hundreårsøkonomi, føreslo han at dei rådande produkta ikkje ville vere tradisjonelle handelsvarer, men heller kroppar, hjernar og sinn. Harari la vekt på det pågåande skiftet mot det å designe og oppgradere liv, noko som effektivt posisjonerer eliten som skaparar på lik linje med gudar.»

Dette oser stormannsgalskap og episk arroganse lang veg. Harari og resten av globalist-eliten ser bokstavleg tala på seg sjølve som guddomlege overmenneske; sjølv døden hevar dei seg galant over. Det må vel vere skuleeksempelet på guddomleg overmot – hybris – å omtale seg sjølv som ein gud. Når vil Nemesis slå hardt ned på dette forsøket på å gjere seg til herrar og meistrar over universet?