Skrive av «Mia».

Vår norske straffelov er fra 1902. Mer enn hundre år gammel. Nye regler har kommet til. Blant annet regelen om foreldelse i strafferetten. Et av kriteriene for å tolke lover er «hva mente lovgiver?». Mente han at det er greit å lyve?

Det hevdes av advokater at ingen lyver så mye som under en rettssak. Og det under ed.

Alle potensielle lover blir sendt på en høringsrunde, til diverse, eksempelvis politiet. Det disse instansene tilbakemelder blir grunnlaget for loven. I 1902 var Norge norsk/svensk. Så man kan vel anta at straffeloven hovedsaklig var rettet mot nordmenn. Vi fikk en lov der jøder ikke var ønsket. Dette endret seg gradvis.

Vi hadde ikke oljepenger og var et stusselig land med mye fattigdom. En mann som hadde mye penger, var en jøde med navn Hambro. Han bodde i Danmark. Han var lur. Han hadde mye penger (surprise surprise); han tilbød Norge mange, mange penger. Hvis han fikk bosette seg i Norge. Regjeringen falt for dette, som så mye annet norske politikere «faller» for. Hambro tok med seg klanen for å bruke et sånt uttrykk; og flyttet til Norge.

Men akk; samfunnet er ikke seg selv lik. Høyesterett har nylig avsagt en dom der en såkalt asylsøker forklarte seg for Utlendingsnemda at han var fra Afghanistan. Og at hele hans familie var utslettet av Taliban. UD kjøpte denne løgnen. Han var nemlig fra Pakistan, der hele hans familie lever i beste velgående.

Dette var i 2015. Pakistaneren fikk oppholdstillatelse. Og drev research på norsk lov, ganske sikkert. Fikk noen tips her og der. For loven sier at saker om disse utlendingene som lyver, er foreldet etter 5 år. Så pakistaneren han dro til; sleip som han er, og etter 5 år søkte han om familiegjenforening. Joda, gitt! Men da kom løgnene for en dag.

Nemda tok saken til retten og saken gikk gjennom to instanser innen den havnet hos Høyesterett. Han hadde løyet og burde straffes for det. Ja hva mente Lovgiver? Retten mente at det ville være uheldig for pakistaneren om han ble dømt for løgnen. Han ville med det bli avslørt. Han ville miste sin «borgerlige aktelse»! Tygg litt på den. Han ble med andre ord frikjent. Dommen vil få konsekvenser for lignende saker.

Redigert av Saksyndig-redaktøren.