Sjå for dykk følgjande scenario: På eit kjøpesenter i Bergensområdet går ein stor og kraftig mann amok med ein machete og utgjer ein direkte trugsel for liv og helse. Dei livredde Securitas-vaktene gjer det einaste rette og ringjer 112. Etter nokre minutt kjem ein politibil til staden – og ut kjem to 160 centimeter høge kvinner med blonde hestehalar og lyse jentestemmer. Endar denne episoden godt?

Eit anna scenario: I eit asylmottak har ei gruppe MENA-menn bestemt seg for å lage faenskap i mottaket fordi asylsøknadene deira er sett på vent på grunn av regimeskifte i Syria. Mottaksarbeidarane ringjer 112 fordi situasjonen har potensial til å eskalere og få alvorlege konsekvensar for liv og helse. Etter nokre minutt kjem ein politibil rullande – og ut kjem to vevre hestehalejenter som med sine lyse stemmer ber mennene om å roe seg ned. Endar denne episoden godt?

Eit tredje scenario: Ein narkoman med abstinensar tek seg inn i ein barnehage fordi han i djup psykose trur han er komen til ein narkohandlar i Hollendergaten. Barna flyktar medan dei skrik av redsel, og barnehagetantene (av begge kjønn) ringjer 112. Igjen kjem dei to nusselege, på ingen måte trugande hestehalejentene og prøver å snakke fornuft med den alvorleg psykisk sjuke rusmisbrukaren med sine altfor lyse jentestemmer. Endar denne episoden godt?

Lesaren skjøner nok allereie her kva eg vil fram til. Det er gode grunnar til at politiet inntil relativt nyleg var kraftig mannsdominert. Store, kraftige og sindige menn krevst i sokalla operativ beredskap. Dei set seg lettare i age hjå farlege menn enn blondiner med lyse stemmer og fysisk små kroppar. Sjølv kvinnene som arbeider i politiet veit dette, og ei av dei har no valt å snakke ut.

31.oktober 2025 publiserte iNyheter ein artikkel der redaktør Helge Lurås skriv om problematikken med for mange kvinner i politiet. Lurås skriv innleiingsvis:

«Det er ikke første gang hun er ute, politbetjent Line Løkken. I 2023 ropte hun varsku om vansker med å rekruttere til ordensseksjonene når mer enn 50 prosent av studentene ved Politihøgskolen er jenter.

Hun beskrev dem som ofte ‘fysisk små, akademiske og lite praktisk anlagte kvinner’.»

Og vidare:

«Nå har også NRK plukket opp Løkkens problemstilling.

Jakten på flere kvinner i politiet kan gå for langt, sier hun til statskanalen. Hun frykter at fokuset på kjønn kan svekke den operative beredskapen.»

Og:

«– Kjønn har i utgangspunktet ikke noe å si, men gjennomsnittlig så virker menn ofte mer robuste og mer interessert i det operative arbeidet, sier hun til NRK.

Fra et operativt perspektiv ønsker hun derfor heller et flertall mannlige studenter.

– Når kjønn får for mye vekt, blir det fort kvotering, og det mener jeg er feil. Flere kvinner kan være veldig positivt, men ikke for enhver pris, sier Løkken.»

Løkken meiner kvoteringa av kvinner til politiet har gått for langt, og at denne oppfatninga blir delt av fleire av hennar kollegaer. Ho møter derimot usemje hjå prorektor Kjell Erik Mortensen ved Politihøgskolen, som leverer følgjande gullkorn: «Her er det ingenting i veien for at ikke kvinner kan gjøre en like god jobb. Alle oppdrag handler ikke om å bære tungt […].»

Politidirektoratet er heller ikkje nemneverdig bekymra.

I sokalla operative stillingar er om lag 30% av personane kvinner, «og Politihøgskolen har innført kurs og tilrettelegging for kvinner som ønsker å søke seg til de mest krevende operative yrkene.»

Teori er éin ting – praksis er noko heilt anna. Med Løkken sine ord:

«Du kan ikke pakkes inn i bomull på skolen og så møte virkeligheten ute på gata. Da får du deg en smell […].»

Lat oss gå tilbake til dei tre episodane eg skildra innleiingsvis. Den farlege mannen på kjøpesenteret kjem til å buksprette dei to hestehaleblondinene før dei får lira av seg paragrafar i Straffelova som fyren har brote. MENA-mennene kjem til å valdta og fornedre dei to blondinene til sola renn og fitta blør. Den narkomane med abstinensar kjem til å jamne barnehagen med jorda og sende begge hestehalane på sjukehus og ut i langtidssjukemelding. I alle tre tilfella får politidamene seg med andre ord «ein smell».

At fysisk små kvinner i det heile teke deltek i farlege situasjonar, er særs uvørdent og uansvarleg. Vernetenesten kan i teorien frita slike kvinner frå dei mest krevjande oppdraga. Dette kan få lagnadstunge konsekvensar. Dersom kvinneprosenten i politiet aukar endå meir, kan vi risikere å få situasjonar der politipatruljen ikkje rykkjer ut fordi det berre er damer i akkurat den patruljen. Då må næraste «operativ-interesserte» mann truleg kome frå ein nabobydel eller – ute i distriktet – frå ein nabokommune.

Dette er Saksyndig sine tankar om stoda. Kva slags meiningar rører seg i det velkjende kommentarfeltet til iNyheter?

Gerhard Isaksen skriv:

– Kjønn har i utgangspunktet ikke noe å si, men gjennomsnittlig så virker menn ofte mer robuste og mer interessert i det operative arbeidet, sier hun til NRK.

Ja, mange av damene er der bare for å bli innkvotert til høyere stillinger i Politiet. Det er derfor utrolig bra av Løkken og advare om at det nå har gått for langt.

Jan Kvamme skriv:

Men de er jo søte med sine hestehaler da..

Per Jensen kjem med eit interessant forslag:

Da er det bare en ting å gjøre, fortelle de kriminelle at de får kvotere inn flere kvinnfolk slik at det utgjevner seg, samtidig må kriminelle menn legge til rette for mer hådterlige situasjoner for hestehale ligaen til Kjell E Mortensen, deretter må de mannlige politi menn slutte med dette opplegget på torsdag klubbene deres, det stjeler alt for mye energi når helgen kommer.
Ha en riktig trygg og god kveld og helg til alle…husk å lås døra, legg ut en pizza viss bråket tar seg opp.
Ring for all del ikke purken, de er opptatt med sitt.

Odd skriv:

Endelig en kvinne som har selvkritikk. De fleste tror de er mye bedre enn menn i alt, derved går det galt. Slik var det ikke før, da var mann og kvinne best på forskjellige yrker, og det gikk mye bedre.

Wilhelm Tell skriv:

Feminiseringen av politietaten og det militære handler i bunn og grunn om å svekke nasjonalstaten, slik at FN styrker(les WEF-styrker) kan settes inn.

Globalistkontrollerte paramilitære styrker uten lojalitet til nasjonalstaten AS Norge, akkurat som det vi var vitne til i Canada.
Paramilitære styrker som ikke vil nøler med å bruke makt mot den nasjonale befolkningen, for å tvinge igjennom globalistenes totalitære ønsker.