2.mai vart det halde ein demonstrasjon mot offentleg sløsing og korrupsjon på Torgallmenningen i hjartet av Bergen. Arrangøren var gruppa «Stopp offentlig korrupsjon» og Sascha Høvring. Dei som heldt appellar under arrangementet var:

Gaute Grøtta Grav, leiar informasjon og kommunikasjon Motvind Norge.

Marius Reikerås, menneskerettsjurist.

Vigdis Bollerud, politivarslar.

Gyda Ulrike Oddekalv, leiar Generasjonspartiet.

Rune Fardal, menneskerettsaktivist.

Siri Ann Moen, varslar i helsevesenet.

Nikolai Vilnes, leiar Resistans.

Jan Vindenes, «Kjetting-Jan».

*

Varslar Siri Ann Moen, som Saksyndig skreiv ein artikkel om i august 2025, var ei av dei som deltok. Ho skriv dette på sin Facebook-konto saman med video av talen ho heldt:

Flere legger nå merke til stillheten fra lokalmedia i Bergen.

Hvorfor følges ikke sakene opp – når forhold er dokumentert, og gjelder tema som i særlig grad berører sårbare innbyggere?

Flere dyktige journalister har fulgt saken over tid, og mange har ønsket å skrive. Spørsmålet blir derfor enkelt:

Hvorfor blir det likevel ikke publisert?

Det mest alvorlige er likevel dette: 

Når det foreligger dokumentasjon som peker mot systemkorrupsjon i varselsystemet – hvorfor er det ingen ansvarlige i kommunen, som ønsker å få fremlagt og etterprøvd bevisene?

Og hvorfor har verken tilsyn, nemnder eller kontrollorganer grepet inn, når det varsles om forhold som er, slik jeg ser det en pågående fare for innbyggere? 

Et varslingssystem som ikke fungerer, åpner for gjengjeldelse, tildekking og manglende ansvarlighet. Og kan i verste fall føre til tap av liv og helse.

Det trengs ikke flere dyre høringer eller revisjoner om varsling og fryktkultur – svarene finnes allerede i dokumentasjonen. Utfordringen er å følge opp.

Jeg håper fortsatt at de gode kreftene på innsiden når frem – de møter sterke motkrefter: 

inviter meg og min advokat til et møte for dialog, gjennomgå  dokumentasjonen, og bruke dette til læring og forbedring 

Det burde være nok nå. 

Involverte ledere må få oppfølging og veiledning, på hvordan oppføre seg. 

Og avslutte mobbingen/ latterliggjøring av meg og andre budbringere- det er mange av oss.

Våre skattepenger skal ikke brukes på lovbrudd, tildekking eller trakassering av ansatte som sier ifra.

Takk til de uavhengige som har hatt mot til å belyse saken – og til alle som engasjerer seg og sier ifra.

Et demokrati er ikke en selvfølge. Det må brukes – og det må forsvares.

*

Etter ønske frå Siri Ann Moen sjølv presenterer eg her talen hennar:   

Først og fremst:
Jeg kan dokumentere alt jeg uttaler her i dag.

Jeg jobbet i Bergen kommune i 25 år, og i 2022 varslet jeg om ulovlig bruk av tvang og vold mot en sårbar person.
Jeg fulgte Helsepersonelloven §17.

Det som møtte meg var et system som dekker over sine feil – dokumentasjonen peker på systemkorrupsjon.
Jeg har opplevd det som ondskap satt i system.
Ingen ønsker å møte meg og min advokat for å undersøke lovbruddene.
Flere ledere har omskrevet og skjult avviket mitt om voldshendelsen.
Det er også gitt usanne forklaringer til Bergens Tidende, pårørende og ansatte.

Så ble fokuset flyttet:
Fra voldshendelsen — til meg.
Jeg ble problemet.

Altfor mange ansatte blir syke av å jobbe mot egne verdier.
Da rykter begynte å gå, informerte jeg selv pårørende — før ryktene nådde dem.
Da hadde det gått 10 måneder.
Saken ble omtalt i Bergens Tidende i september 2023.
Jeg bestilte etter hvert en uavhengig vurdering.

To etterforskere, Simen Weberg og Roger Jansen, gikk gjennom deler av saken.
På én time avklarte de mer enn systemet har gjort på fire år.

De konkluderte:
Det er begått vold.
Avvik er manipulert.
Pårørende ble ikke informert.
Det er gitt usanne forklaringer.
Og jeg ble utsatt for straff for å si ifra.

Den alvorlige uttalelsen ble sendt til kommunaldirektør Trine Samuelsberg.
Hun svarte 21. januar 2025:
«Ingen kommentarer.»

Ikke noe ble fulgt opp.
På en sak om vold.

Videre er Samuelsberg selv varslet for brudd på lov og etisk standard.
Varslet blir konsekvent ignorert – dette i over tre år.

I 2024 fikk jeg en oppsigelse i posten.
Vedtaket var fullt av usannheter.

I fire år har jeg blitt nektet å uttale meg under forsvarlige rammer.
Kommunen har sagt at jeg har takket nei til møter.
Det er beviselig feil.

Likevel godtar tilsyn og nemnder slike påstander uten å kontrollere.
Statsforvalteren, Sivilombudet, Diskrimineringsnemnda og Advokatklagenemnda.
Dermed har de fungert mer som et skjold for dem som bryter lov.

Min advokat ba om én ting:
Bevis på lovlig oppsigelse etter varsling.

Da fikk vi store mengder uoversiktlige dokumenter.
Jeg fant ikke bevis på lovlig oppsigelse – men på lovbrudd.
Blant annet at mine varsler ble sendt rundt i kommunen — også til dem det ble varslet om.

I dokumentene lå også en mappe:
“Siri poster”.
Skjermbilder av mine Facebook-innlegg, lagret av kommunen.

Dette er overvåkning.
Dette er maktmisbruk.

Mens viktige tjenester kuttes, brukes ressurser på å dekke over lovbrudd.
Dette angår oss alle.

Status i dag:
Jeg og min advokat sitter med bevis på maktovergrep og gjengjeldelse.
Ingen vil la oss presentere dem helhetlig i et møte.

Jeg meldte også sak til Diskrimineringsnemnda.
Saksbehandlingen tok over to år.

Dokumenterte usannheter innsendt fra kommunen ble ignorert.
Mine vitner ble ikke vurdert.
Jeg ble aktivt hindret innsyn i en avgjørende varslingsrapport på 26 sider.

Nemndsleder Elisabeth Deinboll avviste å innhente den avgjørende varslingsrapporten.
Mine muntlige forklaringer ble deretter utelatt i nemdas avgjørelse, som gikk i favør av kommunen.
Jeg mister tillit.
Jeg blir også bekymret når hun senere opptrer som dommer i alvorlige saker som Baneheia-saken.

Forholdene ble meldt til Sivilombudet.
De svarte:
«Vi velger å ikke gå videre med saken.»
Ingenting er fulgt opp.

Tilsyn, kommune og saksbehandlere gir ulike forklaringer om innholdet i den samme varslingsrapporten.
Det finnes flere versjoner.
Ingen fra min side får innsyn – selv om jeg er part i rapporten.

Så spørsmålet er:
Hvem snakker sant?
Hva er det som ikke tåler offentlighetens lys?

Mitt varsel om systemkorrupsjon i Bergen kommunes varslingssystem ble gjort om til en “henvendelse”.
Av jurist Eli Eide Gaupholm 11. desember 2025.

Hun skriver:
«Henvendelsen tas til orientering.»

Deretter taushet.

Noe av det jeg har opplevd etter at jeg sa ifra etter lov:
Trenering.
Ryktespredning.
Isolasjon.
Økonomisk press.
Trusler.
Digital saksbehandling som gang på gang misforstås.

Min leder ringte mine kolleger og utleverte mine avvik fra et lukket system.
Det skapte frykt og rykter.

Jeg ble sykemeldt på grunn av trakassering og psykisk belastning.
I tre år har jeg ropt om hjelp – offentlig.
Alle har mottatt varslene.
Likevel griper ingen inn – selv ikke de som ønsker å hjelpe.
Hva forteller det oss om systemet vi har?
Hvor er varslervernet?

Dette er et system som svikter de svakeste.

Men det finnes håp.
Det finnes mange gode krefter i systemet – vi må stå sammen.

Flere journalister har fulgt min sak over tid – ingen har publisert.
Det skremmer meg.

Min fagforening FO sviktet – og bidrar fortsatt til maktmisbruk.

Dette ønsker jeg ikke at noen flere skal måtte oppleve.
Når man sier ifra om vold og svikt, skal det være trygt – ikke føre til trakassering.

Nå må noen voksne gripe inn.
Dette må ta slutt.