Eg skal her omtale to tekstar som begge åtvarar om at kvite står i fare for å bli anten utvatna eller beint fram utrydda. Den eine teksten, publisert 22.september 2023, er skriven av Paul Craig Roberts og handlar om den ukritiske masseinnvandringa i USA, der landet blir so å seie invadert av innvandrarar frå sør. På grunn av dette påståtte «mangfaldet» og «multikulturalismen» kan USA og andre vestlege land ende opp med ein ny rase – eller ein blandingsrase – som er mindre kritisk til dei totalitære og menneskefiendtlege planane til eliten.

Den andre teksten skal eg kome tilbake til seinare i artikkelen.

Roberts skriv (mi omsetjing):

«Heile den vestlege verda er i ferd med å bli øydelagt av multikulturalisme. Der er ingen skilnad mellom multikulturalismen og Tårnet i Babel. Det er ei samling av menneske som ikkje snakkar same språket, som ikkje deler dei same verdiane, og som ikkje har noka forståing av at ein nasjon består av ei homogen befolkning. Ei befolkning splitta av mangfaldspolitikk kan ikkje kome saman for å opponere mot statleg undertrykking fordi dei er i strupane på kvarandre.»

EU meiner han tener for å øydeleggje europeisk nasjonalidentitet ved å blande etniske nasjonar i same gryta. Ein snakkar til dømes ikkje lenger om franskmenn, tyskarar, italienarar og nederlendarar – dei er alle europearar. Han skriv at EU underminerer den europeiske identiteten ved å late millionar av innvandrarar frå Den tredje verda strøyme inn i Europa, noko som vatnar ned etnisiteten til europeiske land.

Han skriv òg om forsøket på raseblanding via indoktrinering gjennom media:

«Overalt i USA er der annonsar som oppmuntrar kvite damer til å gifte seg med svarte, ller å vere i eit forhold med dei for å produsere ikkje-kvite barn. Denne oppmuntringa held fram trass evidens for at kvite damer som er gifte med svarte menn eller i eit forhold med svarte menn, lid av ein høg mordrate.»

Samstundes blir kvite barn på offentlege skular lært til å ikkje stole på foreldra sine, og at dei og foreldra er rasistar, og dermed ansvarlege for slaveri og undertrykking av «farga menneske». Han meiner at den kvite befolkninga blir øydelagt kulturelt, fysisk og mentalt. Dersom kvite ikkje blir klar over dette og tek til motmæle, vil det ikkje lenger finnast ein kvit rase.

Den andre teksten vart publisert 21.oktober 2022, og er skriven av ein anonym skribent på nettstaden Kritikken. Artikkelen har ein tittel som er ganske so direkte: «Hva er egentlig ‘greia’ med så mange svarte folk på TV og i reklamer?». Skribenten tek føre seg det Roberts omtalar i sin langt kortare artikkel, at kvite ser ut til å bli indoktrinert til ideen om at raseblanda forhold er langt vanlegare enn dei eigentleg er, og at alle helst burde leve i slike forhold og skape «blandingsrase». Medan eit slikt forhold i seg sjølv ikkje er problematisk og essensielt handlar om folks frie vilje, tydar mykje på at media bevisst speler på dette for å oppnå fleire mål.

Media har i dag eit ekstremt fokus på «mangfald», og farga menneske blir til dømes i historiske filmar presentert i roller som var høgst uvanlege eller til og med utenkjelege på den tida. Som den anonyme skribenten skriv:

«Svarte ble sjelden fremstilt som viktige personer i profesjonelle roller som eksempelvis leger, advokater, professorer og forskere fordi dette reflekterte dårlig deres faktiske plass i samfunnet […]. Svarte ble ofte fremstilt som bedragere, halliker og gatekriminelle, og det på et lavt nivå. […] Dette var ikke en grusom og ‘rasistisk’ fremstilling av svarte, men snarere noe som presist karakteriserte hvordan altfor mange av dem var til tross for unntakene den gang da som nå.»

No ser svarte ut til å vere overrepresentert i reklamar, og dette ser ein òg her i Noreg. I USA kan utlendingar få inntrykk av at svarte er «den dominerende demografien i USA, men de utgjør bare litt over 12% av den totale befolkningen». Svarte står samstundes for meir enn 50% av valdelege brotsverk i landet, noko som har ført til at amerikanske storbyar nesten er blitt umoglege å bu i. I Noreg og Sverige er det fyrst og fremst muslimar frå Midtausten og Nord-Afrika som er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken.

«Man trenger ikke å være våken eller ‘rasist’ for å se at hele vår nasjons medier er opptatt av å fremstille svarte på måter de aller fleste av dem egentlig ikke representerer i virkeligheten.»

På grunn av overrepresentasjonen av blandingsforhold i media, svarer heile 95% av nordmenn i ei spørjeundersøking at dei vil late barnet sitt gifte seg med ein svart person. Til samanlikning vil berre 15% av russarane, 10% av kviterussarane og 12% av ukrainarane det same. Berre 45% av polakkane vil gifte vekk avkommet til ein svart person, og berre 30% av italienarane og portugisarane vil det. Italienarane sine meiningar om blandingsekteskap kjem nok av den ukontrollerte innvandringa frå Nord-Afrika via øyar som Lampedusa og Sicilia.

I motsetnad til kva media forsøker å bløffe om, er blandingspar ganske sjeldne. Den mest sjeldne kombinasjonen er kvite menn med svarte koner. Reklamar framstiller slike par som sosialt og økonomisk vellykka; dei har høg utdanning, høg løn og bur i overdådige hus.

«Selv om dette noen ganger kan være tilfelle, har jeg sjelden vært vitne til denne typen ting i alle mine egne observasjoner. Vanligvis er den hvite kvinnen sykelig overvektig og nøyer seg med en svart fyr fordi ingen hvit fyr vil ha henne. Den svarte fyren er oftest en gatekjeltring eller aspirerende artist [altso han prøver å bli artist; min kommentar]. Han er glad for å være sammen med enhver hvit kvinne, selv om hun er visuelt avskyelig for de fleste menn, og statistisk sannsynligvis vil han stikke av når babyene kommer.»

Eg skal her raskt skyte inn at Moskva-Marit i si tid var gift med ein svart mann, og dette ekteskapet såg ut til å vere basert på kjærleik. Og so har vi naturlegvis Märtha Louise og svarte Durek. Dette kan sjåast på som unntak.

Overrepresentasjonen av blandingspar er langt frå det største problemet:

«Den svarte mann i TV og på film i dagens medielandskap blir alltid fremstilt som vittig og veltalende. Ofte er han en ‘alfa’. Han eller hun er også alltid smartere og mer tillitsvekkende enn noen hvit mann i det samme rommet. Hvite menn blir nesten alltid fremstilt som svake, og sosialt klossete eller som imb[e]sile.»

Kva er so føremålet med denne feilaktige formidlinga av realiteten frå media og eliten (som eig media) si side? Her kjem skribenten med fleire teoriar, som eg her raskt oppsummerer:

1. Produsentar og selskap prøver å halde tritt med den endrande rasedemografien i vestlege land, der sokalla minoritetar no er i ferd med å bli majoritetar. Ved å få ein svart person til å representere sine produkt, vil selskapa signalisere at «slike» er godtekne frå deira side. Det er i strid med deira økonomiske interesser å appellere til ei befolkningsgruppe som likevel er i ferd med å forsvinne.
2. Hollywood har ein klar agenda for å gjere filmar og TV-seriar mindre kvite, under påskotet om at svart talent historisk har blitt halde tilbake. Difor prøver medieindustrien no å rette opp tidlegare feil ved å gje svarte større eksponeringstid. Dette fører stundom til komiske situasjonar, til dømes ved å ha svarte som speler romerske soldatar – eller til og med svarte vikingar.
3. Dei vil signalisere at eit nytt folk er kome. Det kvite Vesten er ferdig og historie. Kvite er ikkje lenger den dominerande demografien i Vesten, og skal no trekkje seg stilt tilbake til det historiske mørket. Her i Noreg har dette blitt kraftig signalisert frå mellom andre tidlegare statsminister Erna Solberg, som uttala at andre folkeslag har like stor rett til landet Noreg som nordmenn sjølv har. Dessutan blir «nordmann» (eit folkeslag) og «norsk statsborgar» (eit juridisk konsept) no brukt som synonym.
4. Dei ønskjer å demoralisere kvite. «Overrepresentasjonen av så mange svarte på TV er ment å demoralisere hvite. Hensikten er å få oss til å virke mindreverdige og for å spre følelser av denne mindreverdigheten til de andre. Dette forklarer hvorfor svarte alltid blir fremstilt som kulere og smartere enn hvite.» Vi skal fornedrast rasemessig, og føle skuld for den rasismen som våre forgjengarar – som for lengst er døde – gjorde mot minoritetar. Kvite er i dag den einaste rasen som det er akseptabelt å diskriminere, og det kan sjå ut som mange kvite no jobbar aktivt for å avskaffe seg sjølv.
5. Dei ønskjer tydelegvis å fremje og normalisere raseblanding. Den kvite rasen og blodlinja skal fortynnast slik at vi misser vår nasjonale identitet, kultur og røter. Faktum er at dette fokuset på raseblanding berre gjeld kvite; svarte, latinamerikanarar og asiatar har lov til å behalde identiteten sin rasemessig (sjølv om enkelte svarte jo blandar ut sin eigen rase ved å nettopp få barn med kvite). Alle andre kulturar og rasar skal no feirast – bortsett frå den kvite, som helst skal skjemmast ut.

Denne montasjen er døme på korleis svarte speler rollepersonar som historisk sett alltid har blitt rekna for å vere kvite, til dømes Akilles, romerske soldatar, Broder Tuck i Robin Hood-legenda og Guinevere frå den keltiske soga om Kong Artur. Det mest komiske dømet til no er ei nyinnspeling av filmen om Snøkvit og dei sju dvergane, der to av dvergane er svarte, medan Snøkvit sjølv er ganske so mørk i huda. Filmen er basert på det tyske eventyret som i si tid vart samla inn av dei tyske Grimm-brørne, og namnet hennar viser til hudfargen hennar, som var kvit som snø.

Både Roberts og den anonyme skribenten er klare i sin konklusjon: Om ikkje kvite ser gjennom denne indoktrineringa og tek til motmæle, vil kvite leggje til rette for sin eigen undergang som folkeslag og kultur.