Den for tida mykje brukte §185 i Straffelova har som mål å straffe diskriminerande eller hatefulle ytringar mot nokon på grunn av deira hudfarge, etniske eller nasjonale opphav, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsette funksjonsevne. I utgangspunktet kan den som bryt denne lova bli straffa med bot eller fengsel inntil tre år, dersom dette skjer i ein offentleg samanheng – til dømes på sosiale media. I tillegg ser rettsapparatet ut å ha som visjon å avseie dommar utifrå «allmennpreventive omsyn». Det skal statuerast eksempel på «feil åtferd» til skrekk og åtvaring for andre kritiske røyster i demokraturet Noreg.

Dette har vi sett to døme på nyleg, og nettavisa UtenFilter har dekt begge sakene. Den fyrste handlar om Trygve Barfot, som fekk betinga fengsel i 18 dagar og ei ubetinga bot på 25 000 kroner. Dommen vart avsagt 26.mars 2025 av Haugaland og Sunnhordaland tingrett. Som UtenFilter skriv:

«Barfot var tiltalt for brudd på straffeloven § 185 første ledd første punktum, jf. annet ledd for forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig å ha satt frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, eller b) religion eller livssyn.

Grunnlaget for tiltalen var at Barfot tirsdag 27. juni 2023 delte en artikkel på Facebook med tittelen «Opprop mot Oslo-rektors oppførsel: Også muslimsk ungdom er norsk ungdom», hvor han selv kommenterte ‘Ser ikke mye Norsk ut spør du meg, det eneste er at de bor og snylter på Norge og Nordmenn. En rotte i en stall, uansett hvor lenge den bor der, blir aldri en hest. Retur til hjemlandet på første fly.’»

Barfot står inne for det han har skrive, men at føremålet med innlegget ikkje var å gå til åtak på dei fire hijab-damene på biletet, men å uttrykkje sitt syn på innvandrings- og identitetspolitikk generelt. Forklaringa til Barfot vart ikkje nemneverdig vektlagt av retten. Medan strafferamma i utgangspunktet er fengsel i inntil tre år, la retten til grunn for den relativt milde dommen at saka har teke lang tid å behandle. Ytringa vart framsett 27.juni 2023, medan hovudforhandlinga i tingretten ikkje vart halden før 21.mars 2025.

Grunnen til at saka mot Barfot vart oppretta i fyrste omgang, ser ut til å vere eit anonymt tips til politiet 5.juni 2024 – nesten eit år etter at innlegget vart delt. Saka har blitt anka av Barfot.

Den andre saka handlar om ein her anonym mann, som 19.mars 2025 av Salten og Lofoten tingrett vart dømt til 21 dagars fengsel (betinga med ei prøvetid på to år), og ei bot på 50 000 kroner (15 dagars fengsel om bota ikkje lèt seg inndrive). Som UtenFilter skriv:

«Grunnlaget i saken er at torsdag 22. november 2024 ca. kl. 00.00 la mannen ut et innlegg på sin Facebook-profil med et bilde av Noman Mubashir med teksten ‘Hut dæ heim. Verken æ eller samfunnet har bruk for dæ. Kom dæ heim tosk’. Under kommentarfeltet til bildet skrev han blant annet ‘ååååå ja han har aldri hatt sug. Statskassa? Hut sæ hem’, ‘Satans svarte jævelskap’.

Dette ledet til tiltale. Det framgår ikke av dommen hvordan politiet ble kjent med saken. En rimelig gjetning er at en av mannens ‘Facebook-venner’ har tipset dem.

Hovedforhandlingen ble holdt 13. mars 2025, hvor mannen møtte og erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningen.»

Likskaptrekka til sak 1 og sak 2 er at anonyme tips kan ha ført til at politiet og rettssystemet valde å bruke ressursar på å opprette sak og få desse to mennene dømde. Men medan Barfot ikkje nekta straffskuld, såg denne anonyme mannen ut til å leggje seg flat overfor retten og underkaste seg deira nåde. Han sletta òg innlegget ein time etter han hadde skrive det, og beklaga overfor den «fornærma» (Noman Mubashir). Diverre såg det ikkje ut som retten viste han særleg nåde:

«Men på tross av full innrømmelse, så endret ikke på at aktor på sin påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til betinget fengsel i 26 dager samt å betale en bot på kr 50.000. Videre la aktor ned påstand om at tiltalte idømmes sakskostnader etter rettens skjønn.»

Og vidare:

«Mannen forsøkte videre å forsvare seg på ulike måter i retten, men skjønte opplagt ikke noe av hvordan ting fungerer i domstolene. Det heter i dommen: ‘Mannen forklarte at han ikke husket å ha skrevet teksten til bildet, eller kommentarene under. Bedømt som edru finner retten likevel at siktede handlet forsettlig da han fremsatte ytringene. Det vises her til tiltaltes forklaring om at innlegget ble lagt ut i affekt med det formål ‘å ha noen å diskriminere’. Ifølge tiltaltes forklaring er han ikke rasist, og han tar sterk avstand fra denne handlingen i etterkant. Han har imidlertid selv skrevet under innlegget at ‘mange kalle mæ garantert rasist’, noe som vitner om at han har vært klar over at ytringene vil kunne oppleves rasistisk.’»

Då han la ut denne «straffbare» ytringa ved midnatt, var han vesentleg alkoholpåverka av sprit. I tillegg hadde det vore mykje drama i privatlivet hans, mellom anna ei sjukemelding etter ei ulykke, avliving av hesten sin og alvorleg sjukdom hjå ein kamerat. På godt norsk valde retten å drite i dette.

UtenFilter skriv om den openberre skilnaden mellom desse to §185-dommane:

«Når en sammenligner denne dommen med saken mot Trygve Barfot så kommer en rekke interessante kontraster fram.

Det opplagte er at Barfot, som sa rett ut at han står for innholdet i ytringen han er tiltalt for, fikk en lavere straff og en mindre bot enn den angrende synderen.

En ser altså at det å underkaste seg retten og påtalemyndighetenes synsmåte ikke leder til noe lavere straffereaksjon. Straffet blir man uansett.»

Desse to sakene bør etter mitt syn vere ein kraftig oppvekkjar for dei som trur at det hjelper å stå fram som ein angrande (stakkarsleg?) syndar overfor rettsapparatet. Empati og sunn fornuft høyrer tydelegvis ikkje heime i ein rettssal. I desse to sakene er det ikkje eingong «fornærma» som har gått til politiet, men anonyme tystarar. Er det då snakk om eit eigentleg offer her? Eller har rettsapparatet bestemt seg for å statuere eksempel til skrekk og åtvaring for andre?

Sjå òg «Kan vi forvente høgreekstreme åtak i det sjølvgode og moralsk forderva ineptokratiet Noreg?», publisert 9.februar 2025.