Anonym jurist om koronatiltak, vaksinering og Covidpass

16.november 2021 publiserte Lov og helse ein svært interessant artikkel rundt dei juridiske aspekta relatert til koronasituasjonen. Artikkelen er skriven av ein jurist som i dagens politiske klima ønskjer å vere anonym. Alle med eit minimum av juridisk kompetanse har allereie frå byrjinga av «pandemien» forstått at regjeringar over heile verda er på gyngande grunn når det gjeld lovverket i eigne land – og framfor alt grunnlov og menneskerettar, lover som i prinsippet trumfar alle andre lover i eit land. Elementært jus ser ut til å bli avfeia som feilinformasjon og konspirasjonsteoriar – dei som styrer ser rett og slett ut til å ignorere det fullstendig. Dette kan tyde på at styresmakter ikkje lenger tener folket og landet, men private selskap og aktørar som ikkje vil oss vel.

Her følgjer nokre utdrag frå artikkelen, med mi utheving.

«Alle tiltakene rundt Covid baserer seg på samtykke, inkludert vaksinering. Selv om det legges fram som om det var en plikt, er det full anledning til å si nei. Et samtykke gitt under press, vil ikke være gyldig. Det følger både av Nürnbergkoden, og av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 følger også at det for et gyldig samtykke må være gitt «nødvendig» informasjon for å kunne ta en riktig avgjørelse. Et samtykke kan når som helst trekkes tilbake.»

Regjeringar og media over den vestlege verda har gjennom heile «pandemien» brukt sosialt press og det eg kallar psykologisk krigføring for å få flest mogleg til å ta dei eksperimentelle, haste-utvikla mRNA-injeksjonane. Ein aner ingenting om langtidsbiverknader. Talet skademeldingar og dødsfall aukar over heile verda, og det kjem stadig fleire historier om friske menneske som har blitt ufør på grunn av injeksjonane.

Dette kan ein lese i offentleg tilgjengeleg statistikk. Her skriv juristen følgjande om «vaksinane»:

«Ut fra en påstand om at det er svært få av det samlede antall bivirkninger som meldes inn og kanskje så lite som 1-10 %, at antallet alvorlige bivirkninger av litt over halvparten av de behandlede innmeldte bivirkninger på noen få måneder fra oppstart av vaksinering allerede overstiger det samlede antall registrerte dødsfall hos de som hadde testet positivt på covid, kan vi ikke se at tiltakene her står i forhold til risikoen for å bli alvorlig syk og dø av covid.»

Med andre ord er det større risiko for å bli alvorleg sjuk og døy av «vaksinane» enn av Covid.

Det er spesielt kritikkverdig at barn no blir utsett for desse injeksjonane. Det er både uforholdsmessig og etisk forkasteleg:

«Hvis et barn skal utsettes for den risikoen å ofre alle sine gjenværende leveår for å redde eldre som er vaksinert og dermed har status som beskyttet og som kanskje er over forventet levealder, ville det innebære en uforholdsmessig stor risiko som dermed ville være rettsstridig.

Ved å overlate avgjørelsen til foreldrene ville det sette dem i fare for å ta en uforholdsmessig avgjørelse, som de og alle som hadde medvirket til kunne holdes ansvarlig for senere.»

Det ser her ut til at folk godtek risikoen for at ungane deira blir varig uføre og kanskje til og med døyr, so lenge bestemor på sjukeheimen på godt over nittå får leve nokre år til. Å ta ei slik avgjerd på vegner av sine eigne ungar er etter mi oppfatning eksepsjonelt dårleg omsorg. Hadde til dømes ei mor gjeve si fem år gamle dotter ei flaske øl, hadde barnevernet kome og henta ungen på flekken. Når den same mora samtykkjer til at dottera blir injisert med hasteutvikla mRNA-teknologi, derimot, får ho bifall – og, dersom hetsen mot uvaksinerte held fram, om ho hadde nekta, kunne ho risikert at det same barnevernet kom og henta ungen fordi ho ikkje ville forgifte sitt eige barn.

Sjølve kontraktane som er inngått med selskapa som produserer vaksinane er mistenkjelege. Nyleg fekk ein via lekkasje tilgang på avtalen Albania har med Pfizer. Juristen skriv dette:

«I utkast til kontrakt mellom Albania og legemiddelselskapet Pfizer, punkt 2.4 på side 9 punkt f) til h) betinges leveringen fra Pfizer av tidspunktet for godkjenning, selv om Pfizer i punkt 2.5-2-6 ikke anser seg forpliktet til å levere en avtalt mengde i tide. Pfizer aksepterer i henhold til punkt 2.9 bokstav d) ingen retur av produktet eller noen doser av det, uansett årsak.»

Avtalen er openbert svært gunstig for Pfizer, men totalt ugunstig for Albania. Sjølv om vaksinane viser seg å vere uverksame, eller til og med skadelege, vil Albania verken kunne returnere dosane eller få tilbake den utan tvil fyrstelege summen dei har betalt. Ingen med vit og forstand ville inngå ein slik avtale. Det er høgst sannsynleg at Noreg og andre land har inngått liknande idiotiske kontraktar med vaksineprodusentar. Då er det ikkje rart at dei vil tvinge dei i folk før dei går ut på dato og må kastast. «Vaksinane» i seg sjølv ser ut til å ha kort haldbarheitsdato. Dersom uhell skjer til dømes med frysarane som lagrar vaksinane, set ein i verk det ein kallar «hastevaksinering». Dette blir av enkelte tolka som om det er sjølve Covid-viruset som er årsak i dette, når det i røynda er «vaksinane» sjølve som ikkje held seg so lenge.

Nedstenginga i mars 2020 er òg gjenstand for djup juridisk tvil:

«Da helsemyndighetene stengte landet røper Nakstad i sin bok «Kode rød» at den største utfordringen var at FHI gjentatte ganger trakk frem motargumenter og pekte på manglende kunnskap som et argument for å ikke innføre tiltak. Konflikten mellom Helsedirektoratet og FHI har vedvart gjennom pandemien (tv2.no)  Altså ble tiltakene innført på manglende kunnskapsgrunnlag. Så hvordan kunne vi da si at det var en krise, når vi i så stor grad manglet kunnskap? risikovurdering-av-og-respons-pa-2019-ncov-infeksjon-i-norge-28.01.2020.pdf (fhi.no)

Juristen skriv vidare at styresmaktene grunngav vaksinane med føre-var-prinsippet, noko som ifølgje vedkomande «minst bør kunne anses som et misbruk av begrepet». Dette vil òg opne for misbruk i praksis:

«Med forebygging mener ikke bare myndighetene å gi råd til folket om hvordan man på best mulig måte kan ivareta sin egen helse. I forebygging legger også myndighetene opp til vaksinering som forebygging mot sykdommer, noe som kan føre til utestengning av de som ikke adlyder. Til grunn for det ligger også avtaler med vaksineselskapene. Med den økende digitaliseringen vil det være synlig hvilket valg man tar

Retten til sokalla privat autonomi (retten til å bestemme over eigen kropp) er verna av Grunnlova §113. Juristen meiner styresmaktene viser «stadig mindre vilje til å rette seg etter Grunnloven», i og med at dei ser ut til å ville overstyre denne retten gjennom lov og forskrift om smittevern. Det kan dermed sjå ut som at politikarane og dei som styrer ikkje jobbar for folket og landets beste – men heller for «private aktører og selskaper på vegne av folket og for folkets regning, uten at folket er part». Dette ser ein i helsevesenet. Ein snakkar ikkje lenger om eit menneske som «pasient», men som «forbruker av helsetjenester». Alt ser ut til å vere ein del av denne «nye verdsordenen»:

«Norske myndigheter innenfor helse, politiet, NAV m.m. samarbeider under Helse- og omsorgsdepartementet om felles forpliktende oppdrag. For eksempel innenfor TISK IKT programmer for koronasertifikat. Fremtidens digitale løsninger åpner for bruk av koronasertifikater som kan utestenge de som ikke adlyder myndighetenes anbefalinger om såkalt helseforebyggende tiltak, som for eksempel vaksiner

Er koronatiltaka lovlege? Om dette skriv juristen følgjande:

«Utgangspunktet må være at jo mer inngripende et tiltak er, desto strengere krav må det stilles til gyldig grunnlagsdokumentasjon. Da kan man ikke bare vise til nyhetsmedier som kilde. Nyhetsmediene har allerede plikt til å rapportere på oppdrag fra helsemyndighetene etter smittevernloven § 4-8. Så det ville bli som en sirkeldefinisjon

Hovudstraumsmedia har ikkje akkurat stilt kritiske spørsmål under «pandemien». Dei har i praksis fungert som regjeringa sitt talerøyr. Han skriv vidare:

«Myndighetenes planer synes å presse fram en avgivelse av den private autonomi over egen kropp og overføre myndigheten til staten, som en slags umyndiggjøring av folket når det gjelder å ta vare på sin egen helse. Det skal forebygges for å avlaste helse- og omsorgstjenesten, bare at det er staten som skal bestemme hvordan du tar vare på din egen helse. Det blir ikke mer inngripende enn det. Da pålegges man en stor risiko for bivirkninger for å kunne forebygge egen helse, til stor fortjeneste for vaksineselskapene. Hva som er forsvarlig forebygging defineres av myndighetene, som inngår hemmelige avtaler med de som tjener på vaksinen som forebygging.»

Alle som har utfordra den offisielle forteljinga, blir hengt ut som «konspirasjonsteoretikarar», «høgreekstreme» og andre usaklege kallenamn. Om det skriv juristen følgjande:

«Hvis spørsmål fra fagpersoner svares ut med «faktasjekker» og påstander om uvitenskapelighet og feilinformasjon er dette svært alvorlige anklager og på grensen mot ærekrenkelse overfor de som har arbeidet et helt yrkesliv med å utvikle vaksiner, er immunolog, har en doktorgrad i medisin el. og som har kritisert covid-håndteringen. Som minimum bør det kunne forventes at den som kritiserer den fagkyndiges vurdering faktisk fremlegger den aktuelle vitenskapelige dokumentasjon som grunnlag for sine påstander.»

Juristen konkluderer heilt korrekt med at Covidpasset er grunnlovsstridig, og at Covid-vaksineringa av barn er utan heimel i lova (ulovleg) og difor må stoppast umiddelbart. Han spår eit framtidig Nürnbergoppgjer for dei som er ansvarlege for desse alvorlege skadane på menneskeheita.

Kommentar frå saksyndig: Artikkelen til juristen bør lesast frå byrjing til slutt. Saman med Hans Petter Graver og andre dannar dette tungtvegande juridiske argument for at alle tiltak relatert til Covid er ulovlege og uforholdsmessige.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s