Av Ethan Huff, Natural News. Omsett av saksyndig.

Ny forsking frå Storbritannia har avdekt at «kjønnsbekreftande» transkjønnslemlesting ikkje har fordelar for barn slik venstreorienterte hevdar.

Nonprofit-gruppa Sex Matters fann ut at LGBT-«omsorg» ikkje har nokon basis i verken medisin eller vitskap. Sjølv hjå barn som ønskjer det av heile sitt hjarte og føler at det vil late dei bli sine «sanne sjølv», avgjorde gruppa at kjønnsorgan-rekonstruksjon, kjønnsmanipulerande legemiddel og drag-kostyme ikkje kom med «særleg meir enn ein placebo-effekt» hjå barn som leid av kjønnsdysfori.

«Den ‘kjønnsbekreftande’ omsorgsmodellen for tenåringar er basert på evidens som fell frå kvarandre ved eksaminasjon», seier Sex Matters. «Der er sterk evidens for at denne medisinske vegen forårsakar fysisk skade. Den kan føre til infertilitet og tap av framtidig seksualevne; blant mange biverknader, inkludert beinhelse.»

Sjølv om det kunne bevisast at det å øydeleggje kroppen for å bli trans hjelpte til med å gjere eit barns mentale helse betre, vil desse biverknadene framleis vere der – men dei fordelane eksisterer ikkje.

«Kanskje finst der nokre tenåringar der kost-nytte-analysen fungerer – men vi har ingen bevis som fortel oss kva for nokre, eller under kva slags omstende,» la gruppa til i ei melding.

«Det vi veit er at dei fysiske konsekvensane er betydelege, og mentalhelse-forbetringane minimale.» (Relatert: Tidsskriftet Journal of Medical Ethics vil at foreldre som opponerer mot transkjønnslemlesting skal misse omsorga for sine eigne barn.)

Det er alt anna enn «kjærleik» å støtte eit barns transkjønnsrelaterte vrangførestillingar

Der finst ikkje noko slikt som «kjønnsbekreftande omsorg», viser det seg. Dette er rett og slett ein frase dikta opp av venstreorienterte som prøver å validere det å øydeleggje liva til barn seksuelt, òg kjent som medisinsk valdtekt og pedofili.

Pervoar på venstresida prøver å normalisere ideen om at det å bekrefte psykisk sjukdom og gje omsorg i form av kroppsleg rekonstruksjon er ein måte å vise «kjærleik» for barn med psykisk sjukdom – men dette er i røynda det motsette av kjærleik.

Venstreorienterte prøver å manipulere svakare sinn til å akseptere forteljingane deira ved å bruke desse orda, so vel som å kome med falske påstandar som nektar å støtte det at somme barn sitt forvridne begjær om å øydeleggje sine eigne kroppar, er ei form for «hat» som kan føre til sjølvmord.

Dei som trur på slike løgner gulpar dei ofte opp til andre, og insisterer på at vi alle må støtte transkjønnslemlestinga av barn, ellers er vi «transfobiske». Men som Sex Matters påpeiker, er dei mennesketypane som pushar slikt nonsens faktafobiske og vitskapsfobiske.

«Funna er oppblåsne og avgrensingane oversett,» seier gruppa om translobbyen sine pseudovitskaplege påstandar. «Ein fersk analyse av evidensen trengst omgåande, der studiane blir gjennomgått og gjentolka for å fjerne illegitime påstandar om fordelar.»

Sjølv bruken av sokalla «kjønnspronomen», som venstresida har programmert inn i sinna på den neste generasjonen som naudsynt for å støtte transpersonar, hjelper ikkje dei med kjønnsdysfori med å føle seg betre.

Denne «sosiale overgangen», som dei kallar det, får faktisk transpersonar til å kjenne seg verre, i mange tilfelle gjer den dei psykiske sjukdommane deira verre òg.

«Ein kan forvente litt meir intellektuell audmjukheit frå amerikanske medisinske organisasjonar når dei adresserer dei livsendrande, irreversible prosedyrane som dei lovpriser som dagens kur for pediatrisk kjønnsdysfori,» skreiv 13 generaladvokatar i eit ope brev.

«Kjønnsbekreftande omsorg for barn er ein styggedom,» kommenerte ein lesar om dette temaet.

«Det er evnukk-lemlesting med eit ‘smilefjes’,» svarte ein annan.

«Det er barbarisk og umenneskeleg, for å seie det mildt,» la nokon andre til. «Det er beint fram vondsinna, kriminelt og pervers misbruk.»