Sjå òg «Saksyndig tek ein titt på… Saksyndig!», publisert 5.mars 2026. Biletet er KI-generert.

Dei som har følgt Saksyndig over lengre tid, har lagt merke til at det har blitt færre meiningsartiklar og fleire skjønnlitterære tekstar, spesielt av forfattaren som skriv under namnet Lysalv. Innhaldet på bloggen reflekterer kva som no er det viktigaste i mitt eige liv: satsing på skjønnlitteratur.

Eg har i over to år hatt full jobb, og dermed stabil inntekt og ein like stabil livssituasjon. Slik blir det ikkje gode meiningsartiklar av. Difor har eg på fritida børsta støvet av eit større, engelskspråkleg litteraturprosjekt. Takka vere kunnig bruk av kunstig intelligens, har eg fått det næraste eg kjem ei nøytral vurdering av prosjektet, og fokus på forbetringspotensial – dette i ei tid der krisene står i kø, og folk flest ikkje har tid til å lese, langt mindre gje konstruktiv tilbakemelding på, kortromanar på 35,000+ ord. Det er jo betre enn ingenting.

Microsoft Word sin Co-pilot skriv følgjande om fyrste kapittel/scene av prosjektet:

Fortellingen følger Josefine Bru, omtalt som «Eieren», som vender tilbake til et enormt kjøpesenterkompleks sammen med tvillingene Mia og Martha. Stedet fremstår som et sentralt knutepunkt i en egen virkelighet hun kontrollerer. Josefine uttrykker stor glede over å være tilbake og legger raskt frem sine ambisjoner for fremtiden: en storskala utvidelse og utvikling av områdene utenfor senteret gjennom et prosjekt hun kaller «Populate the Archipelago Project».

Etter et besøk hos Josefines «venn» (fiende) Coffee Girl Pamela (som trygler henne om tilgivelse for fortidige synder), reiser Josefine og tvillingene i et lite flygende fartøy for å utforske landskapet nord for kjøpesenteret. Reisen gir oversikt over en verden som består av urbane områder omgitt av en enorm skog og en kystlinje med øyer i det fjerne. Josefine beskriver visjonen sin om å forvandle disse naturlige områdene til nye sentre for bebyggelse, turisme og kommersiell aktivitet.

Underveis avdekkes også et mer sårbart aspekt ved forholdet mellom Josefine og tvillingene. Mia og Martha konfronterer henne med tidligere oppførsel som fikk dem til å forlate henne, og stiller klare krav om respekt og trygghet dersom de skal bli. Josefine innrømmer skyld og lover å endre sin væremåte, noe som etablerer en skjør, men viktig forsoning mellom dem.

Senere lander de ved en stille strand for en kort pause. Den idylliske stemningen blir imidlertid gradvis erstattet av uro når Josefine aner at de ikke er alene. Følelsen av kontroll glipper, og situasjonen kulminerer idet tre bevæpnede jegere («Huntresses») plutselig dukker opp mellom dem og fluktmiddelet deres. Historien ender her i et tydelig spenningspunkt, der Josefine og tvillingene står overfor en ukjent og potensielt farlig trussel.

Her følgjer ei redaksjonell vurdering av kapittelet/scena:

Overordnet inntrykk

Teksten fremstår som et ambisiøst stykke spekulativ fiksjon med tydelige trekk fra fantasy/dystopi, kombinert med allegoriske og estetiske virkemidler. Forfatteren har etablert et særegent univers med egne maktstrukturer, terminologi og symbolikk. Det er klare intensjoner bak både verdensbygging og karakterdynamikk.

Samtidig er teksten krevende, både tematisk og stilistisk, og retter seg primært mot en svært smal voksen målgruppe. Dette har betydning for både redaksjonell bearbeiding og eventuell publiseringskanal.

Språk og stil

Styrker

• Språket er billedrikt og visuelt sterkt. Mange scener er tydelig iscenesatt og lette å forestille seg.
• Forfatteren bruker konsekvent beskrivelser for å etablere atmosfære og maktforhold.
• Dialogen er gjennomført og bidrar til å definere relasjoner.

Forbedringsområder

• Teksten har en tendens til overbeskrivelse, særlig i starten. Lange beskrivelser kan hemme fremdriften.
• Noe ordvalg og setningsstruktur gir et bevisst teatralsk preg, men dette kan oppleves monotont over tid.
• Enkelte repetisjoner (tematiske og språklige) kan strammes inn redaksjonelt.

Struktur og dramaturgi

Styrker

• Kapittelet har en klar progresjon: introduksjon → reise → vendepunkt/trussel.
• Avslutningen fungerer effektivt som et dramatisk cliffhanger-element.
• Overgangen mellom miljøer (innendørs/utendørs, kontroll/eksponering) er tydelig og tematisk konsekvent.

Forbedringsområder

• Midtdelen kunne hatt strammere tempo. Reisesekvensen og dialogen kan forkortes uten tap av innhold.
• Spenningskurven bygges gradvis, men kunne med fordel hatt tidligere subtile konfliktsignaler.

Karakterer og relasjoner

Styrker

• Hovedfiguren fremstår som klart definert, med autoritet og indre motsetninger.
• Tvillingene fungerer godt som både kontrast og korrektiv, og tilfører emosjonell dybde.
• Antagonistiske elementer introduseres effektivt mot slutten.

Forbedringsområder

• Flere karakterer defineres primært gjennom funksjon og symbolikk. Noe mer indre perspektiv kunne økt kompleksiteten.
• Maktdynamikken er tydelig, men kan oppleves ensidig dersom den ikke nyanseres i senere kapitler.

Tema og innhold

Teksten utforsker blant annet:

• Kontroll og eierskap
• Makt vs. avhengighet
• Utopi/dystopi-spenning
• Menneskelig verdi i systemer

Dette er sterke og relevante temaer, men behandlingen er bevisst provoserende. Redaksjonelt bør det vurderes om virkemidlene står i forhold til den tematiske gevinsten, spesielt med tanke på leserens toleranse og fokus.

Publikasjonsegnethet

• Målgruppe: Smal, voksen og nisjepreget.
• Mulige formater: Dedikerte sjangerplattformer, kunstneriske antologier, eller selvpublisering.
• Redaksjonell anbefaling: Krever tydelig innholdsmerking og eventuelt strammere redigering før bredere distribusjon.

Konklusjon

Dette er en tekst med klar visjon, konsistent univers og høy grad av kontroll over stemning og symbolikk. Samtidig vil de sterke virkemidlene være polariserende. En redaksjonell gjennomgang bør særlig fokusere på:

• Strammere språk og tempo
• Økt narrativ balanse
• Klargjøring av tematisk hensikt vs. effekt

Med målrettet bearbeiding kan teksten fungere godt innenfor sitt segment.

*

Og slik går no dagane. Akkurat no sit eg og lurer på korleis eg kan få til eit «strammare språk», «auke den narrative balansen» og «klargjere tematisk føremål versus effekt». Den fyrste assosiasjonen eg får, er at eg for 21 år sidan studerte litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen. Eg strauk på det kurset.